Kronikk: Kulturskole for alle - på tide med en kulturskolereform?
ASKER: Aktuell kronikk skrevet av Erling J. Myrseth, styreleder i Norsk kulturskoleråd region øst. Kommenter og debatter den gjerne (under kronikken).
Her er Myrseths kronikk, skrevet på vegne av styret i Norsk kulturskoleråd region øst:
Regjeringen har de siste åtte årene hatt en tydeligere kulturprofil med en hovedmålsetting at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur og kulturarbeid. Dette er noe vi i Norsk kulturskoleråd region øst (Oslo, Akershus, Østfold) setter pris på.
Ikke bare av den grunn at vi arbeider i kulturfeltet men fordi vi er av den mening at kulturarbeid for barn og unge er med å legge et godt grunnlag og fundament for videre vekst i nasjonen Norge. Men hvor er kulturskolene i dette?
Det er trist at vi i et av verdens rikeste land ikke har klart å prioritere slik at alle barn som ønsker det, er sikret en mulighet til musikk, kunst og kulturopplæring gjennom kulturskolene. Og det er synd at stortinget ikke har levd opp til sin egen målsetting om at 30 prosent av elevene skal ha et kulturskoletilbud.
Det er på høy tid at vi løfter debatten til et høyere nivå der innhold og kvalitet står i fokus. Hvilken kulturskole ønsker politikerne? Hva bør gjøres for å sikre kulturskolens egenart? Hvordan sikrer vi kvaliteten, innholdet og kontinuiteten i kulturskolene når lovhjemmelen er så svak? Hvordan sikre en fortsatt videreutvikling av kulturskolens kjernevirksomhet som opplæring og undervisning i musikk, kunst og kulturfag? Det er på tide at politikerne er på banen og mener noe forpliktende om innholdet og kvaliteten i kulturskolene og at dette gjenspeiles i lovforankring og økonomiske rammer.
Kulturskolene må bli gitt mulighet til å utvikle sitt skoleslag. Det trengs mer midler for å sikre kvalitet, innhold og mulighet til å være det lokale ressurssenteret regjering og storting har lagt opp til. Kulturskolene er det eneste skoleslaget som gir barn og unge systematisk opplæring/undervisning og forbereder elever til høyere kunstfaglig utdanning i Norge.
Kulturskolens samfunnsmandat
Kulturskolene er av uvurderlig betydning for kulturaktivitetene og kulturarbeidet i hele landet. Blant de viktigste ytringskulturarenaene og et av kulturpolitikkens viktigste verktøy i arbeidet med å styrke kulturens egenverdi samfunnsvirkning rettferdighet, mangfold, demokrati og ytringsfrihet (Kulturutredningen 2014).
Forventningene til kulturskolen er mange og på flere nivåer: dannelse og utvikling av det skapende og kreative mennesket, identitet og tilhørighet, bredde, et tilbud til alle, en rett for barn og unge til deltakelse i kulturaktiviteter (jf. FNs barnekonvensjon), som dynamo i lokalsamfunnet og lokalt ressurssenter, i tillegg til at elever med særlige begavelser skal få mulighet til å utvikle sine kunstneriske talenter.
Kulturskole og skole
Erfaring viser at de skolene som aktivt bruker kunst og kultur som et pedagogisk fundament for sin skolehverdag også scorer høyere på skolemiljø og bedret miljø for læring i andre fag.
«Skolen skal tilby et godt miljø, barna skal oppleve noe som beriker livet, blant annet musikk og kultur (…) Det kan ikke bare bli en dyrkning av noen fag, men av hele mennesket» (Kjell Magne Bondevik i jubileumsskriftet «På vei til kulturskole for alle»).
Musikk, kunst og kultur har alle disse egenskapene ved seg. I tillegg til å være viktige fag i seg selv kan de bidra på en helt annen måte som katalysatorer inn mot andre fag og læringsmiljø.
Kulturskoleutvikling
Kulturskolene har de siste årene opplevd et visst fokus på kulturskoleutvikling gjennom stimuleringsmidler og utviklingsmidler som kulturskolene har kunnet søke på. Midlene har for så vidt bidratt til å løfte frem nye samarbeidsmodeller og stimulert kulturskolene til en viss nytenkning.
Utviklingsmidler er svært viktig for å få muligheten til å skape noe nytt og utvikle kulturskolene i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig. Slik sett er det for lite slike midler. Problemet er at de bidrar ikke til forutsigbarhet og kontinuitet og sikrer ikke innhold og kvalitet over tid. Det har i tillegg vært en forutsetning og tradisjon for, nesten alle slike utviklingsmidler brukes i tilknytning til og i samarbeid med skole og SFO. Blikket må løftes, det er på tide med et kulturskoleløft med utgangspunkt i kulturskolens egenart og skoleslag.
Kulturskoletimen
Kulturskoletimen representerer et viktig bidrag og et skritt i riktig retning i forhold til at alle elevene i grunnskolen skal få mulighet å delta i en kulturskoleaktivitet og bli gitt mulighet til å utvikle sine estetiske ferdigheter. Den sikrer alle barn et møte med kunst og kultur i kulturskolen, den bidrar til et forpliktende samarbeid mellom skole, kulturskole og SFO og den bidrar til sosial utjevning.
Anne Bamford har i sitt forskningsarbeid («The Wow Factor») pekt på kunstfagenes betydning på utdanning av barn og unge i 40 land. Kunstutdanning har innflytelse for læring i andre fag og kunstutdanning av høy kvalitet har klare fordeler for barns helse og sosiokulturelle adferd.
Hennes forskning har vist at barns møte med kunst og kulturopplæring av god kvalitet har signifikant betydning for læring i andre fag.
«Politikerne må vekkes. De må bli mer våkne overfor kunst- og kulturfagenes mange kvaliteter, både som egenverdi og som utløser av verdifulle virkninger» (Theo Koritzinsky i jubileumsskriftet «På vei til kulturskole for alle»).
Er kultur luksus? Nei! Kultur er det vi alle omgir oss med, det som former oss, det som bidrar til å utvikle og danne oss. Kultur er dette usynlige som gir livet mål, mening, innhold og retning og bidrar til å forme morgendagens og fremtidens samfunn.
Kanskje det snart er på tide med en kulturskolereform?
En reform som tar utgangspunkt i kulturskolens kjerneaktivitet, kulturskolens egenart og videre utvikler kulturskolen som skoleslag. En kulturskole for alle barn og unge som ønsker det.