Norsk kulturskoleråds framlegg på budsjetthøring
OSLO: Tirsdag 25. oktober stilte Norsk kulturskoleråd på budsjetthøring i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. For å argumentere heftig og grundig for hvorfor det behøves nærmere åtte millioner kroner mer til kulturskoleutvikling neste år.
Norsk kulturskoleråd fikk få minutter på seg til å framføre sitt innlegg. I framlegget som ble holdt av Nils R. Sandal, styreleder i Norsk kulturskoleråd, valgte kulturskolerådet derfor å fokusere noen få, essensielle punkt. Disse punktene ble valgt for å synliggjøre konsekvensen for kulturskolelandet om Norsk kulturskoleråd ikke får hele beløpet organisasjonen har søkt om i statsstøtte til kulturskoleutvikling for 2017.
- Informasjonsark som komiteens medlemmer fikk i forbindelse med høringa
- Her kan du se Norsk kulturskoleråds framlegg på Stortingets nett-tv
- Her kan du lese manuset som lå til grunn for framlegget
I tillegg til Sandal stilte Norsk kulturskoleråd på høringa med resten av organisasjonens arbeidsutvalg (AU), bestående av nestleder Heidi Hesselberg Løken og direktør Morten Christiansen.
Fikk 22,6 mill. kr - trenger 30 mill. kr
Norsk kulturskoleråd ble tilgodesett med 22,6 millioner kroner i regjeringas statsbudsjettforslag for 2016. Dette er 600.000 kr mer enn rådet mottar fra staten i innværende år. Hos Norsk kulturskoleråd ble dette mottatt med blandete følelser.
Med glede fordi at de tre ekstra millionene kulturskolerådet fikk etter de borgerlige partienes budsjettforhandling i fjor, nå er «tatt inn» i det ordinære tilskuddet. Men også med noe skuffelse, fordi kulturskolerådet ser at det behøves enda mer for å få til kulturskoleutvikling av beste sort neste år og videre framover.
Les nyhetssak om statsbudsjettforslaget
Komiteen velger fritt hvem som får informere
Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger fram sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.
Komiteen står helt fritt til å velge hvem som skal høres. Det er ingen som har krav på å få delta på en høring. Komiteen forutsetter at regjeringen har hørt alle berørte parter før saken legges frem for Stortinget. Høringen kommer i tillegg til den andre informasjonen komiteen har. Det kan derfor hende at komiteen velger å bare høre én organisasjon eller én side av saken.
Som regel inviterer komiteen alle relevante organisasjoner som har søkt om å delta på høring. Organisasjonen bør være landsomfattende. Komiteen setter ofte pris på at organisasjoner med samme syn samordner seg og møter samlet.
Høringene er målrettet informasjonsinnhenting og ikke noe debattforum. Publikum har ikke anledning til å ta ordet.
Det er opp til komiteen å bestemme hvor lang tid hver organisasjon får. Komiteens medlemmer stiller så spørsmål etter tur. Sakens ordfører får som regel stille spørsmål først.
Komiteen setter vanligvis pris på å få overlevert en kort skriftlig oppsummering av organisasjonens synspunkt. Det skrives vanligvis ikke referat fra ordinære høringer. Høringer som har vært overført på nett-TV kan gjenfinnes i videoarkivet.
Viktig påvirkningskanal
Ved siden av å være et redskap for informasjonsinnhenting for komiteen, er høringene en viktig mulighet for interesseorganisasjoner å forsøke å påvirke de beslutningene politikerne skal ta.