Her danser de matematikk
STATHELLE: Matte-dans er et samarbeidsprosjekt mellom Bamble kulturskole og Stathelle barneskole. Førsteklassingene danser matematikk, mens de lærer - og har det gøy.
Hver tirsdag kommer kulturskolens dansepedagog Gro Bull Melsom til barneskolen for å ha en tre kvarters skoletime. Matematikklærerne er med også.
– Matte-dans er spennende utviklingsarbeid både for kulturskolen og grunnskolen som vi samarbeider med. Vi kjenner ikke til noen andre i Norge som har gjort tilsvarende, men ønsker på sikt å spre dette til andre, sier John Mikal Guldager, rektor ved Bamble kulturskole.
Prosjektet skal nå evalueres, men det er allerede bestemt at det skal videreføres. – Det er litt prøving og feiling, sier dansepedagogen Gro Bull Melsom til avisa Varden. Hun ser at det helt klart er mye sannhet i uttrykket «det du gjør, det kan du».
Mange strever med matte
Bakgrunnen for prosjektet er at mange elever strever med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i matematikk. Manglende basiskunnskap i grunnskolen kan føre til en generell vegring mot realfag, og få negativ effekt på elevenes mulighet til å fullføre videregående skole.
Ideen henta kulturskolen hos den britiske pedagog Panorea Baka, i forbindelse med at kulturskoleansatte var der på studietur. Undervisningsformen gjorde stort inntrykk, og en av Bamble-pedagogene fikk selv en stor aha-opplevelse da han selv «plutselig» forsto hvordan en kan regne med brøker.
I følge avisa Varden har ikke Stathelles førsteklassinger kommet til brøkregning ennå. Matte-dansen handler nå om å lære tallene fra 1 til 20. Det telles mye. Og med kroppene sine uttrykker elevene hva som er større og mindre enn, hva som varer kort og lenge. de lærer å legge til og trekke fra osv.
Vil lage en «matte-dans»-metode
En uventa effekt skal være at mange av de elevene som ofte er best når matematikken undervises på ordinært vis i klasserom, bruker lengre tid på refleksjonensoppgavene de får i matte-dansen. Dette gir dem på sikt en ekstragevinst. For hjernen jobber gjerne kvikkere når kroppen er i bevegelse.
– Vi har jobbet i to år med forprosjekt og prosjekt, og ser at dette er det mye bra med, og at dette bør utvikles videre. Vi planlegger et større prosjekt der vi vil lage en metode rundt «matte-dans». Etter endt prosjektperiode er det et mål å spre dette til andre kommuner i Norge, sier rektor Guldager, som ser at det behøves ekstern økonomisk støtte om dette skal la seg gjennomføre, og derfor leter etter samarbeidspartnere som ser dette som en egnet oppgave å satse på.