Rammeplanens fagplaner er høringsklare
TRONDHEIM: Fagplanene i det viktige tredje kapittelet i den nye rammeplanen for kulturskolen er klare for første høringsrunde.
I første omgang (høringsprosessens trinn 1 og 2) er det et representativt utvalg kulturskoler - i utgangspunktet tre kulturskoler i hvert fylke - som er invitert inn til å si sitt om fagplanene. Disse er nøye utvalgt, ut fra kommunestørrelser, fagtilbud, demografi o.l.
Før midten av mars åpnes det for en åpen, nasjonal innspillsrunde. Høringsinnspill skal da leveres via en Questalyze-undersøkelse som blir tilgjengelig fra rammeplanens nettside på kulturskoleradet.no. Her ønskes innspill på organisasjonsnivå, og hovedmålgruppa i denne innspillsrunden vil være kulturskoler. Men også andre aktører vil få muligheten til å slippe til med sine tilbakemeldinger.
Utkastet til fagplaner er ikke lengre tilgjengelig på nett.
Mer om høringsprosessens ulike trinn lengre nede i artikkelen.
Felles innledning - lik oppbygging
Fem fagplangrupper har levert hver sin fagplan, og Wenche Waagen, førstelektor ved Institutt for musikk ved NTNU, har forfattet en innledning samt bearbeidet fagplanene slik at de framstår i felles språkdrakt og med mest mulig lik oppbygging.
Wenche Waagen var med i utvalget som utarbeidet rammeplanens to første kapitler. Hun førte også den forrige rammeplanen for kulturskolen (utgitt 2003) i penna. I tillegg til å sammenstille fagplanene skriver hun også en innledning til fagplankapitlet.
Krevende fagplansvangerskap
De to første, generelle kapitler i den nye rammeplanen, "Mangfold og fordypning", var ferdige høsten 2014, de to gjenstående skal være ferdige i mai 2016. Fagplankapitlet er det tredje, mens fjerdekapitlet blir et kapittel om kvalitetssikring av kulturskolens tilbud gjennom bruk av ståstedsanalyse som verktøy.
Fagplanarbeidet har foregått i fem grupper - med fem medlemmer i hver gruppe. Gjennom en ni måneder lang arbeidsperiode var disse gruppene vært i en viktig prosess som nå har ledet fram til fagplanutkast for kulturskolefagene dans, musikk, skapende skriving, teater og visuell kunst.
– Det meldes om krevende, men gode prosesser og resultat i samtlige fagplangrupper. Det er sterke og gode fagfolk involvert, og det har naturlig nok vært meningsbryting, sier fagsjef Åste Selnæs Domaas i Norsk kulturskoleråd og fortsetter:
– Gjennom fagplanene møter rammeplan praksis i den enkelte kulturskole, og praksis hos den enkelte lærer. Fagplanene kan ikke skrives som om praksis ikke allerede fins, samtidig er dreining av egen praksis mot en tydeligere, felles praksis noe av formålet ved rammeplanen for å tydeliggjøre kulturskolen som ett skoleslag. Detaljeringsnivået for hvor plan skal møte praksis er spennende, og noe av det Norsk kulturskoleråd i høringsrundene ønsker tilbakemelding på.
De viktige programområdene
Selnæs Domaas er også spent på hvordan og hvor detaljert programområdene vil bli omtalt i de endelig fagplanene:
– Noe av det nye i denne rammeplanen er beskrivelsen av tre ulike opplæringstilbud i kulturskolen. Som rammeplanens generelle del sier skal de tre opplæringsprogrammene bli nærmere beskrevet i innledningen til fagplanene. I tillegg beskriver hver fagplangruppe de ulike programmene i den enkelte fagplan. Her er det viktig å finne et detaljeringsnivå som gjør at plan møter praksis på best mulig vis. Intensjonen i beskrivelsen av programmene i kapittel 3 er at dette blir et godt redskap til hjelp for den enkelte kulturskole i arbeidet med lokale læreplaner, også med tanke på innholdet i det enkelte programområde, sier Selnæs Domaas.
Slik er dette beskrevet i rammeplanens første kapittel: «Den enkelte kulturskole avgjør selv fagtilbudet, organisering av tilbudene og utformingen av lokale læreplaner på grunnlag av rammeplanen. Innenfor de fagene skolen tilbyr, skal den lokale læreplanen omfatte beskrivelse av alle tre programmene».
Høringsfase = gjøringsprosess
Rammeplanens generelle del var gjennom en nasjonal høringsprosess før den ble vedtatt på Norsk kulturskoleråds landsmøte 2014. For fagplanene legges det opp til en «gjøringsprosess» gjennom utprøving av fagplanene før endelig ferdigstillelse.
Utprøving av fagplanene vil bli gjort i et representativt antall kulturskoler med tanke på kommunestørrelse, fagtilbud og demografi. En metode for prosessarbeidet rundt utprøving gjøres i tett samarbeid med skoler i IRIS-prosjektet samt noen til i østlandsområdet.
Gjøringsprosessens tre trinn
Trinn 1 (tidsramme: oktober 2015 - april 2016)
• Deltakere: Utvalgte kommuner med tilknytning til IRIS-prosjektet/IRIS forsk og andre eksisterende miljøer (for eksempel Follopiloten). Kommunene inngår i grupper som hver seg får et veilederteam bestående av representanter fra UH-sektor eller Norsk kulturskoleråd samt kulturskolerektorer med relevant kompetanse.
• Innhold: Prosessarbeid - som handler om refleksjon og beskrivelse av egen praksis / Erfaringsdeling / Innblikk og diskusjon rundt pågående fagplanarbeid / Innblikk i fagplaner når de er ferdigstilt og tilbakemelding/innspill på dette.
• Gjennomføringsansvarlig: Norsk kulturskoleråd v/ rådgiverne Rut Jorunn Rønning og Anders Rønningen.
Trinn 2 (tidsramme: januar - mars 2016)
• Deltakere: Hvert fylke ved rådgiver og styre har valgt ut og/eller invitert inn minst tre kommuner til utprøving av fagplaner. Geografisk nærhet ble vurdert som en fordel, men ikke en forutsetning for samarbeid.
For hvert fylke er det etablert et veilederteam bestående av to rådgivere fra Norsk kulturskoleråd, hvorav én er tilknyttet det aktuelle fylket samt én teamleder med ekstra stor rammeplankompetanse fra Norsk kulturskoleråd eller en samarbeidende part i UH-sektoren. På enkelte samlinger kan det bli aktuelt å forsterke noen team med representanter fra UH-sektoren eller andre av Norsk kulturskoleråds samarbeidspartnere.
• Innhold: Innholdet i utprøvingen baserer seg på erfaringer fra første periode i trinn 1.
• Gjennomføringsansvarlig: Norsk kulturskoleråd v/ fagsjef Åste Selnæs Domaas.
Trinn 3 (tidsramme: februar - april 2016)
• Deltakere: Det inviteres til en åpen, nasjonal innspillsrunde. Hovedmålgruppe for innspillsrunden er kulturskolelærere og -ledere.
• Innhold: Spesifikke spørsmålstillinger som utarbeides i løpet av trinn 1 og 2, og i samarbeid med fagplangruppene som har utarbeidet forslag til fagplaner.
• Gjennomføringsansvarlig: Norsk kulturskoleråd v/ fagsjef Åste Selnæs Domaas.
Håper på konstruktive innspill
Alle høringsinnspill fra samtlige trinn skal være på Norsk kulturskoleråds bord senest 22. april.
27.-28. april samles representanter for fagplangruppene til et fellesmøte, med mål om endelig ferdigstilling av de fem fagplanene.
– Vi håper at det vil komme mange konstruktive høringsinnspill, slik at fagplanene blir av beste kvalitet, sier fagsjef Åste Selnæs Domaas.
Hun opplyser at Norsk kulturskoleråd i samarbeid med Gunnar Skaar, som blant annet var hovedforfatter for «Veiledning for lokalt rammeplan», vil utarbeide forslag til maler for lokale læreplaner. Disse vil være klare til 1. april 2016.
Kapittel 4: kvalitetssikring – ståstedsanalyse
Rammeplanens siste kapittel skal hete «Kvalitet i kulturskolen». Kapitlet fokuserer kvalitetssikring av kulturskolens tilbud gjennom bruk av ståstedsanalyse som verktøy. Det utarbeides et analyseverktøy som blant annet er basert på Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse. Dette vil være med på å danne grunnlag for PULS for kulturskolen som utvikles i samarbeid med Conexus.
Målet er å skape felles refleksjon over kulturskolens praksis og hvilke områder skolen vil prioritere i utviklingsarbeidet sitt. Dette forutsetter at personalet er involvert i analysearbeidet.
Følgende utgjør gruppa som har ansvaret for å utarbeide ståstedsanalysen: Lars Emil Johannessen (prosjektleder, rådgiver i Norsk kulturskoleråd), Ann-Evy Duun (rektor ved Namsos kommunale kulturskole), Kirsten Fuglseth (rektor ved Musikk- og kulturskolen i Bærum) og Bård Hestnes (rådgiver i Norsk kulturskoleråd), Bjørn Andersen (rektor ved Fjell kulturskole), Hans Willoch Bræin (rektor ved Stavanger kulturskole), Ingolf Dragset (rektor ved Sula kulturskole), Beth Anita Ramfjord (rektor ved Vik kulturskule).
Gruppa trekker inn andre ressurspersoner i sitt arbeid etter behov.