Innledning

Denne lederressursen er organisert i 2 deler:

I del 1 presenterer vi SØT-modellen. En modell utviklet av Hartviksen og Kversøy (2018), og som her er bearbeidet til en kulturskolekontekst. Modellen egner seg godt i både organisatorisk og pedagogisk utviklingsarbeid.

I del 2 skisserer vi en måte å bruke modellen på i praksis:

• SØT-modellen som analyseverktøy
• SØT-modellen som prosess- og plandokument

Etter eksemplene finner du maler på SØT-modellen som du kan laste ned og bruke på egen kulturskole.

Del 1: SØT-modellen

I denne filmen ser vi nærmere på, og forklarer SØT-modellen til Hartviksen og Kversøy, i en kulturskolekontekst. Vi ser også kort på bruk av modellen som analyseverktøy, og modellen som et prosess- og plandokument.

Del 2: SØT-modellen i praksis

I denne delen skisserer vi en måte å bruke SØT-modellen på i praksis. Fra analyse til prosess og plan.

SØT-modellen som analyseverktøy, prosess- og plandokument

Denne modellen egner seg godt til å gjennomføre en analyse. I eksempelet under viser vi gangen i analysearbeidet, og hvordan modellen gjennom analysen fylles med innhold. Eksemplet fra «Storhove kulturskole» er fiktivt, men vi har lagt oss så tett opp til det som kan være en reell situasjon. Videre er tema/valgt fokusområde direkte knyttet til rammeplanen.

NB! Vær oppmerksom på at startpunktet for analysen skjer etter at det har foregått noe forberedende arbeid på kulturskolen. Temaet i eksempelet er medvirkning, og personalet har sammen blitt enige om at medvirkning er svært utfordrende å forholde seg til, og derfor noe de ønsker å gå dypere inn i og lære mer om. Medvirkning er også et satsingsområde fra skoleeier sin side.

Analyse «Storhove kulturskole»

Tema: Medvirkning

1. Situasjon i dag

For å beskrive hvordan elevmedvirkning forstås og foregår (i praksis) på «Storhove kulturskole», har lærerne først arbeidet individuelt, før de delte og arbeidet videre i faggrupper. Gruppenes arbeid ble skriftliggjort, og deretter sendt inn til leder. Leder sammenfattet deretter innspillene og skrev de inn i analyseskjemaet. På et fellesmøte ble Situasjon i dag lagt fram, og etter en kort innspillsrunde ble analysen litt justert.

Her er spørsmålene som lærerne og gruppene arbeidet med:

• Hva legger du i begrepet/hvordan forstår du elevmedvikning?
• Hvordan legger du til rette for medvirkning i faget/undervisningen?
• Hvordan/på hvilke måter medvirker elevene? (beskriv/forklar)
  • I planlegging av undervisningen
  • I arbeidet med og mot mål
  • I selve undervisningen
  • Mellom undervisningsøktene (hvordan de øver/trener)
  • I prosjekter/arrangementer
  • Varierer medvirkning ut fra hvilke elever og elevgrupper det er snakk om? (hvorfor og på hvilke måter)
  • Annet som er relevant

Her kan du se Situasjonen i dag-analysen:

2. Ønsket situasjon

Her fulgte analysen av ønsket situasjon samme prosess. Eneste forskjell var at i gruppearbeidet bestod gruppene nå av lærere på tvers av fagområder, og at hver enkelt lærer hadde analysen av Situasjon i dag tilgjengelig.

Her er spørsmålene som lærerne og gruppene arbeidet med:

• Hvordan ønsker/ser du for deg at medvirkning skal forstås på vår kulturskole, og hvordan skal dette prege vår praksis?
• Hvordan ønsker/ser du for deg at elevene medvirker? (beskriv/forklar)
  • I planlegging av undervisningen
  • I hva de skal arbeide med og mot (mål)
  • I selve undervisningen
  • Mellom undervisningsøktene (hvordan de øver/trener)
  • I prosjekter/arrangementer
  • Annet som er relevant

Her kan du se Ønsket situasjon-analysen:

3. Tiltak

I arbeid med tiltak, startet økta her med en kort del i plenum der leder gikk gjennom beskrivelsene av Situasjon i dag, Ønsket situasjon, og deretter ga oppgavebeskrivelse for arbeid med tiltak. Videre arbeid foregikk i grupper på tvers av fagområder. Gruppene tok notater fra arbeidet som ble sendt inn. I tillegg ble det gjennomført en kort deling i plenum helt til slutt. Ledergruppen arbeidet videre med og sammenfattet innspillene om tiltak. Samtidig som ledelsen sammenfattet tiltak, laget de også en oversikt over hvordan de som ledergruppe skulle støtte og følge opp tiltakene. Tiltakene ble senere lagt fram for personalet med tilhørende justeringer.

I etterkant av presentasjonen av tiltakene, arbeidet lærerne i faggrupper der de diskuterte dem og laget innspill til arbeids-/utviklingsgruppen.

Samlet analyse, prosess og plandokument «Storhove kulturskole»

Etter arbeid med de tre delene og faggruppenes innspill var sendt inn til utviklingsgruppen, satt «Storhove kulturskole» igjen med følgende analyse:

• Du kan laste ned analysen her

Analysen ble til slutt hengt opp på veggen i personalrommet samt sendt ut til hver enkelt lærer. Da fikk alle lærerne og lederne bedre oversikt over det kommende utviklingsarbeidet. SØT-modellen på personalrommet ble også løpende oppdatert av utviklingsgruppen, siden første modell kun fungerte som en grovplan. Ved å gjøre det slik, endret SØT-modellen seg fra å være en analyse, til å bli «Storhove» sitt prosess- og plandokument for arbeidet med medvirkning.

Gjennom året ble også lærerne utfordret til å henge opp post-it lapper med refleksjoner og tiltak på SØT-modellen i personalrommet, noe som bidro til ytterligere konkretisering av både modell og utvilingsarbeidet.

Maler

Tomme nedlastbare maler som kan brukes:

• SØT-modellen som powerpoint
• SØT-modellen som worddokument
• SØT-analyse som powepoint
• SØT-analyse som worddokument

> Tilbake til nettsidens hovedmeny