Velkommen til denne støtteressursen for politisk implementering av rammeplan for kulturskolen. Her vil du finne ulike ressurser, verktøy og konkrete eksempler på hvordan en kan gjennomføre en god, politisk implementeringsprosess i egen kommune. Den formelle statusen til nye rammeplanen for kulturskolen avhenger av politiske vedtak i kommunene. Derfor vil lokalt arbeid med dette være en viktig del av implementeringsarbeidet. 

Innhold

Hvordan skrive en politisk sak?

Relevante styringsdokumenter

Begrunnelser for å vedta rammeplanen

Film: Samtale om rammeplanen

Kulturfeltets plass i kommunalt og regionalt planarbeid

Hvordan skrive en politisk sak?

Innhold

Kort oppskrift fra KS Agenda

Forslag til utfyllende innhold

Noen utvalgte eksempler på gjennomførte politiske prosesser og vedtak

Kort oppskrift fra KS Agenda

A) Snakk med en overordnet om hvilke maler, rutiner og sakssystem din kommune benytter for skriving av politiske saker. 

B) Anbefalt rekkefølge i politiske saksdokument: 

De folkevalgte skal forstå! Ta med det som er relevant og nødvendig for at politikerne kan gjøre et godt vedtak – dropp alt annet! Gi klare rammer for skjønn og vurderinger. Hvis flere forslag til vedtak: Gi klare alternativer med konsekvenser. Derfor: Vær tydelig! Vær kort! Vær klar! Vær enkel! Gi rammer! Gi alternativer!

C) De fleste av planene for kommunens tjenester er begrunnet i Kommuneplanens samfunnsdel. KS og Civita konkluderer i en rapport publisert i mai 2025 med at disse fem grunnleggende spørsmålene er nyttige som utgangspunkt for alt kommunalt planarbeid:

1. Hvordan er det i dag?
2. Hva skjer hvis vi ikke gjør noe nytt? 
3. Hva kan vi gjøre?
4. Hva vil vi få til? 
5. Hvordan gjør vi det?

Forslag til utfyllende innhold

A) Hvordan saken legges opp avhenger litt av om det skal bli en vedtakssak eller orienteringssak i by-, kommunestyret eller en komite/ et utvalg. En måte kan være å gi en orientering i aktuell komite/utvalg først, og så ha en vedtakssak på et senere tidspunkt. Da vil politikerne både kunne gi innspill til prosessen, og kjenne/ «eie» saken bedre når den kommer til vedtak. Prosessen avtales med en overordnet.  

B) Noen forslag til innholdet, basert på den anbefalte rekkefølgen i politiske saksdokumenter: 

Lenker til noen nylig gjennomførte politiske prosesser og vedtak 

Kristiansund, sak 34/25 i bystyret:  

«Bystyret vedtar ny nasjonal rammeplan for kulturskolen som retningsgivende for arbeidet med temaplan for Kristiansund kulturskole. Den nasjonale rammeplanen vektlegger kommunens ansvar for tverrfaglig arbeid. Det tverrfaglige arbeidet med temaplan for Kristiansund kulturskole skal derfor gjenspeiles i planverket på en måte som gir tverrsektoriell sammenheng.  

Med ny nasjonal rammeplan som grunnlag leder kulturskolen arbeidet med å utvikle ny temaplan i tverrsektorielt samarbeid med kultur-, oppvekst- og helsesektoren, frivilligheten og profesjonelle kulturaktører. 

Å bruke nasjonal rammeplan som utgangspunkt for temaplanarbeidet gir en effektiv inngang til arbeidet med lokal temaplan og er slik sett ressurssparende. Ut over det har vedtaket ingen økonomisk konsekvens.»

(Kulturskolerådets utheving) 

Malvik, sak 28/2025 i kommunestyret:  

«Malvik kommune vedtar å legge nasjonal rammeplan til grunn for sin kulturskoleutvikling.» 

Skien, sak 12/25 i utvalg for oppvekst: 

«Skien kulturskole legger rammeplanen «Kulturskole for alle» til grunn for sin utvikling og organisering.» 

Lillehammer, sak PS 4/2025 i utvalg for oppvekst, utdanning og kultur: 

«Rammeplan for kulturskolen – Kulturskole for alle» legges til grunn for drift og utvikling av Lillehammer kulturskole.

Utvalg for oppvekst, utdanning og kultur mener at inkludering, fellesskap og mulighet for alle til å delta er viktig. Universell utforming skal ivaretas. Utvalg for oppvekst, utdanning og kultur stiller seg bak uttalelsen fra rådet for personer med funksjonsnedsettelse.» 

Tingvoll, høringsprosess på ny kulturskoleplan mai/juni 2025

«Formålet med kulturskoleplanen er å peke ut en retning basert på våre muligheter og begrensninger i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, Økokommuneplanen 2024-2036.»

> Tilbake til toppen av sida

Relevante styringsdokumenter

Oversikten oppdateres ved behov. 

​​Innhold 

​Lover og forskrifter

Stortingsmeldinger

Strategier og rapporter fra stortings- og regjeringsnivå

Dokumenter fra direktorat

Dokumenter og verktøy fra KS

Dokumenter og verktøy fra Kulturskolerådet

​ 

​ 

​Lover og forskrifter 

Stortingsmeldinger 

Strategier/rapporter på stortings- og regjeringsnivå 

Dokumenter fra direktorat 

Dokumenter og verktøy fra KS

Dokumenter og verktøy fra Kulturskolerådet 

Begrunnelser for å vedta rammeplanen

Forankring i lovverk og internasjonale forpliktelser 

Kommentar: Rammeplanen er forankret i opplæringsloven, som pålegger kommunene å ha et kulturskoletilbud (§ 26-1 og § 26-2). Å vedta rammeplanen er et aktivt grep for å sikre barns rettigheter og Norges internasjonale forpliktelser – og å sikre at kulturskolen ikke bare eksisterer, men faktisk fungerer i tråd med lov og verdigrunnlag. 

Styrke oppvekst, folkehelse og inkludering  

Kommentar: Kulturskolen er en dokumentert arena for livsmestring, psykisk helse og tilhørighet – og dermed en direkte bidragsyter til kommunens arbeid med forebyggende helse og sosial utjevning. Kulturskolen tilbyr kunstbaserte helsetilbud, som musikkterapi og andre kunstterapiformer, og dette gjør det mulig å skape tverrfaglige tilbud i samarbeid med helse- og velferdssektoren.  

Helhetlig utvikling og profesjonalisering  

Kommentar: Rammeplanen gir tydelige kvalitetskriterier og profesjonsgrunnlag, og fremmer et systematisk kvalitetsarbeid og profesjonelle læringsfellesskap. Dette gjør rammeplanen til et viktig styringsverktøy for kvalitetsutvikling, som bidrar til helhetlig kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid i kommunens tjenesteapparat. Et vedtak av planen vil løfte kulturskolen som en profesjonell aktør, og tydeliggjøre dens rolle i kommunens helhetlige tjenestetilbud. Rammeplanen løfter kvaliteten i kulturskolen gjennom tydelige krav til struktur, innhold og faglig utvikling.  

En kulturskole for alle – et verktøy for inkludering og tilhørighet 

Kommentar: Rammeplanen løfter kulturskolen som en sentral aktør i å skape inkluderende lokalsamfunn og gir kommunen et viktig redskap for å fremme fellesskap og mangfold – på tvers av alder, bakgrunn, funksjonsevne og andre mangfoldskategorier. 

Samarbeid på tvers av sektorer 

Kommentar: Rammeplanen viser hvordan kulturskolen kan være en ressurs i kommunens øvrige tjenester og være en naturlig del av kommunens arbeid med helhetlige tjenester, både i skole, fritid og helse. 

Lokal samfunnsutvikling og identitet 

Kommentar: Kulturskolen bygger lokal identitet og fellesskap og den bidrar både til rekruttering til det profesjonelle kunstfeltet og til bred kulturaktivitet i hele kommunen. Samarbeidet med frivilligheten og kulturlivet er vesentlig. Kulturskolen er med på å skape både kontinuitet og fornyelse i det lokale kulturlivet – en sentral del av samfunnsbyggingen.

> Tilbake til toppen av sida

Film: Samtale om rammeplanen

I denne filmen snakker utviklingsleder i Kulturskolerådet, Åste Selnæs Domaas, rektor i Malvik kulturskole, Hege Segtnan, og rektor i Kristiansund kulturskole, Marianne Myrbostad, om hva som er nytt i rammeplanen, hvordan det kan arbeides lokalt med implementeringen og hva den nye rammeplanen kan bidra til i fremtidens kulturskole og kommune. Styreleder i Kulturskolerådet, Terje Lindberg, leder samtalen. 

> Tilbake til toppen av sida 

Kulturfeltets plass i kommunalt og regionalt planarbeid

I mars 2025 lanserte KS veilederen «Kulturfeltets plass i kommunalt og regionalt planarbeid». I denne presentasjonen oppsummeres hovedtrekkene i veilederen. 

Kort presentasjon av veilederen

Veilederen skal være en ressurs i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid, og peker på hvordan kulturfeltet kan ses inn i ulike stadier og nivåer i kretsløpet i det kommunale og fylkeskommunale planarbeidet. Utgangspunktet er at kulturfeltet både er en viktig ressurs inn i den overordnede samfunnsutviklingen, og at feltet alene har behov for en tydelig retning og tydelige prioriteringer. 

> Tilbake til toppen av sida

Intervju om veilederen

Vi har intervjuet to av de som har sittet i arbeidsgruppen som utarbeidet veilederen:

Pål Jentoft Johnsen, kultursjef,Tromsø kommune

Ann Evy Duun, kommunalsjef for kultur og inkludering, Namsos kommune

Pål Jentoft Johnsen er kultursjef i Tromsø kommune. Han har tidligere sittet i Hovedstyret for Kulturskolerådet, og er nå regionleder for Kulturskolerådet Troms, Finnmark og Svalbard. Foto: iTromsø.	Foto: Namdalsavisa   Ann Evy Duun er kommunalsjef for kultur og inkludering i Namsos kommune. Hun har hatt en stor rolle i Kulturskolerådets arbeid, både som ansatt, men også i en delt stilling mellom Kulturskolerådet og KS, hvor hun blant annet jobbet i en toårsperiode med kulturprosjektet Oppspill.

Hva vil du råde en politiker til å tenke på når de skal vurdere å vedta en lokal rammeplan for kulturskolen? 

Pål: 

Det første jeg tenker på, er at en politiker trenger en ramme for sin kulturskole. Hva skal skolen inneholde, hvordan skal den styres, hva er skolens samfunnsmandat, hvordan skal den utvikles osv.?

Kulturskolens samfunnsoppdrag er allerede forankret i Opplæringsloven, FNs bærekraftsmål, FN- konvensjoner om menneskerettigheter og UNESCO- konvensjoner så den vil ut fra dette også ligge godt innenfor kommunenes egne overordnede planverk som kommuneplanens samfunnsdel, og slår følge med øvrige virksomheter som skole, barnehage, SFO, fritid og det øvrige kulturlivet. Sånn sett er det ikke vanskelig å sette denne rammeplanen inn i kommunens øvrige drift, og rammeplanen er med på å sikre at kommunen jobber kvalitativt godt med sin kulturskole.

I tillegg er skoleslaget og kulturskolens samfunnsmandat komplekst og trenger et godt styringsverktøy på lik linje med de nasjonale føringene for skolens-, SFO - og barnehagens rammeplaner. Disse er forankret i forskrifter i barnehageloven og opplæringsloven for å gi gode rammer til utvikling og styring. 

Rammeplanen har allerede vært i prosess i Kulturskolerådet. Dette er et oppdrag fra medlemmene i landets kommuner for å gi kulturskolene et "innovativt og kvalitativt løft"  
 Det vil være viktig å tenke på at rammeplanen skal være en målbærer for det som kommunen ønsker å strekke seg mot og at ikke alle kommuner vil kunne oppfylle alt som står i planen. Den er derfor en veiledende plan med nasjonale forventninger til kulturskoleutvikling.  Den trer i kraft når kommunen vedtar å følge den.  

Ann Evy: 

Ved å vedta en lokal rammeplan for kulturskolen vedtar politikerne overordnet retning og ambisjoner for sin kulturskole. Kulturskolen er en del av kommunens lovpålagte opplærings- og kulturtilbud. Det er et politisk ansvar å sikre at kulturskolen er i tråd med kommunens mål, verdier og prioriteringer. Lovverket åpner for et stort lokalpolitisk handlingsrom knyttet til kulturskolen, noe som gir politikerne store muligheter til å utøve politikk: Hva vil vi med vår kulturskole? Hva skal kulturskole være hos oss?  

Slike refleksjoner og vedtatt retning for kulturskolen styrker bevisstheten om kulturskolen og gir en demokratisk forankring ved at innhold og prinsipper for kulturskolen blir basert på et åpent, offentlig vedtak – ikke bare administrativ praksis. Jeg tenker dette er en viktig dimensjon for å styrke kvaliteten i utvikling av kulturskolen. Rammeplanen er viktig for å knytte kulturskolens tilbud til kommuneplanens mål, budsjettvedtak og andre styringsdokumenter. Når politikerne vedtar planen, sikrer det samspill mellom ambisjonsnivå, ressursbruk og praktisk gjennomføring.  

Hvordan ser du for deg at en kommune best kan forankre rammeplanen for kulturskolen i sin planstrategi? 

Pål:

I kommunens planstrategi er kommunenes egne planer. Her ligger de planene kommunen ser for seg at de trenger i kommende planperiode. Det er her det er viktig å sikre at rammeplanen blir forankret i de planene som er viktig for kommunen. I de relevante planene kan rammeplanen vises til, eller den kan ligge i kunnskapsgrunnlaget for planer. 

I hovedsak er samfunnsmålene i rammeplanen også forankret i kommuneplanens samfunnsdel og bærekraftsmålene. Det er nærliggende å tenke at dersom det er kommunedelplaner som skrives underlagt kultur/oppvekst, så bør rammeplanene også nevnes i disse planene.  

Ved revideringer av planstrategier så kan man forankre rammeplanen i eksisterende planverk. Selvsagt i nye planverk så bør rammeplanen nevnes. 

Ann Evy:

I den kommunale planstrategien beslutter kommunestyret hvilke planer som skal utarbeides i inneværende valgperiode basert på en oppdatert oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Det vil kunne være relevant å vurdere om kunnskapsgrunnlag om for eksempel deltakelse i kulturskolen er aktuelt å inkludere i denne oversikten - også sett opp mot ny kulturlov sine føringer om at kommuner skal ha en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet som grunnlag for planarbeid.   

Slik jeg ser det er det mindre aktuelt at rammeplanen forankres i selve planstrategien, men den bør heller forankres i de planene planstrategien slår fast at skal utarbeides innenfor aktuelle tema – for eksempel innen kunst og kultur, oppvekst, forebygging, integrering med mer. 

Hva er de største utfordringene med å synliggjøre kulturskolens samfunnsverdi i kommuneplanens samfunnsdel?

Pål:

Uten at jeg har noen fasit her så tenker jeg at samfunnsverdien til kommuneplanens samfunnsdel er sammenfallende med verdigrunnlaget til kulturskolen. Det kan både være utfordrende, men også ha en egenverdi. Det å arbeide for et sosialt bærekraftig samfunn, slik både samfunnsmandatet i Kommuneplanen og verdigrunnlaget til kulturskolen gjør, kan få kulturskolens samfunnsverdi til å fremstå som overflødig. Det blir da viktig å heller se på disse som utfyller hverandre.   

Ann Evy:

Kulturskolens samfunnsverdier samsvarer i stor grad med verdiene i samfunnsdelen - både de overordnede føringene som for eksempel FNs bærekraftsmål, men også de lokalt besluttede mål og retninger i samfunnsdelen. Utfordringen er kanskje heller at kulturskolen utgjør en så integrert del av en helhetlig retning og satsning. Selv om dette vil kunne være kulturskolens styrke, kan det også gjøre at synligheten forsvinner. Balansen mellom å inngå i en helhet og sammenheng på en side, og være synlig på den andre, kan tidvis utfordre. 

Hva var det viktigste du ønsket å oppnå med veilederen i planarbeid for kulturfeltet? 

Pål:

Her er det jo mange svar, men jeg ønsket meg en veileder som kunne være til hjelp for de som jobber med planverk. Jeg savnet en slik veileder da jeg selv jobbet med kommunedelplan for kultur. Det å kunne bidra til bedre planforståelse og trygge kommunenes planverk i kulturfelt var viktig, men aller viktigst er kanskje bevisstgjøringen av kulturen og kulturens kraft ved å ha et godt planverk. Det å jobbe inkluderende, med gode medvirkningsprosesser i planarbeid, vil kunne gi planen en sterkere kraft og dermed også kulturen en sterkere ståsted i befolkningen. 

Ann Evy:

For min del ønsket jeg å bidra til å utvikle en veileder som både kunne inneha kunnskap om planer og planarbeid i kommuner, vise gode eksempler på hvordan man kan lykkes i planarbeid, men som samtidig synliggjør muligheter i en planprosess. Det er en rekke prioriteringer og valg knyttet til hvordan man arbeider med planen, og det er viktig at man i sin kommune bevisst reflekterer over hva som vil være best ut fra de lokale forholdene. Et planarbeid som fungerer godt i en kommune vil ikke nødvendigvis fungere i en annen.  

Jeg håper også at veilederen synliggjør at selve planarbeidet har en verdi i seg selv – det er et spennende utviklingsarbeid der man både får styrket kunnskap om blant annet innbyggerne og kulturaktørenes behov og ønsker, men også blir bedre kjent på tvers i kommunen. Hver plan må altså utvikles ut fra lokale forhold, og det krever bevissthet rundt en rekke valg og prioriteringer – ikke bare for mål og strategier, men også for selve planprosessen 

Hva bør en kulturskoleleder være spesielt oppmerksom på i planprosesser i møte med kommunens administrasjon og politikere? 

Pål:

Det første jeg tenker på er å være bevisst når planprosessene igangsettes.  

• Når kan man gi innspill om behov for egne planer, hvordan er man representert i arbeidet i   administrasjonen?  

• Er planene under revidering eller er det behov for å gjøre vurderinger om å redusere antall planer?  

• I hvilke planverk er kulturskolen forankret, og hvordan er Kulturskolen ivaretatt i det langsiktige bildet?    
   

Generelt vil kulturskolens avtrykk kunne bli sterkere dersom kulturskolelederen kan "koble" kulturskolen på ulike planverk som det jobbes med.  Det betyr at i planprosesser må man være bevisst på kulturskolens rolle i møtet med de ulike planverkene som finnes.  

Når det gjelder det politiske fokuset er det naturlig å holde et øye med hvordan Kulturskolens oppmerksomhet blir ivaretatt av de ulike politiske ønskene i planprosessene som iverksettes når politikere har vunnet kommunevalg.   

Ann Evy: 

En kulturskoleleder er en del av kommunens lederskap og administrasjon. Det er viktig for alle kommunale ledere å kjenne det kommunale plansystemet, og sammenhengene mellom de ulike planene. Dette gjelder fra de lovpålagte planene som Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel og Handlingsprogram med økonomiplan, til de planer som besluttes i planstrategien. Det er også viktig å kjenne de prosesser som gjennomføres før planer besluttes.   

Kulturskolelederen bør tydeliggjøre kulturskolens kobling til de ulike planer, bidra til at kulturskolen blir en del av helheten i de kommunale tjenestene og synliggjøre potensialet som ligger i den kommunale kulturskolen. 

> Tilbake til toppen av sida