1. Rammeplan og kvalitet
Denne ressursen er for både lærere og ledere, og den ligger også som ressurs under Lede utviklingsarbeid. Filmen under er den samme som ligger under punkt 2.1 i Lede utviklingsarbeid.
1.1 Hva er kvalitet?
I denne filmen snakker Vegard Meland (INN) om kvalitetsbegrepet gjennom tre dimensjoner for kvalitet. Dimensjoner som også brukes i Rammeplanen. Mens du ser filmen, tenk gjerne over hvordan du forstår kvalitetsbegrepet på egen kulturskole, og knytt det gjerne til egen praksis/undervisning.
Refleksjonsoppgave
Denne oppgaven er organisert etter IGP:
- I: Først en individuell refleksjon
- G: Deretter deling og diskusjon i grupper
- P: og til slutt deling i plenum.
Individuelt (5-10 min)
I filmen ble kvalitetsbegrepet forklart ut fra tre dimensjoner:
- Strukturkvalitet
- Prosesskvalitet
- Resultatkvalitet
Med utgangspunkt i de tre dimensjonene:
- Reflekter over kvaliteter ved egen kulturskole og i hvilke dimensjoner du mener de hører til.
- Lag et kort notat der du sorterer og skriver ned eksempler på kvaliteter, minst en for hver dimensjon.
Gruppe (15-20 min)
Del notater med hverandre. Bruk deretter litt tid på å diskutere hverandres svar, før dere sammen lager en felles oversikt over kvalitetsdimensjoner for egen kulturskole. Bruk gjerne matrisen under som utgangspunkt:
|
Strukturkvalitet |
Prosesskvalitet |
Resultatkvalitet |
|
|
|
|
Plenum (10-15 min)
Denne delen ledes av rektor/leder ved kulturskolen. Her skal hver gruppe få mulighet til å dele og fortelle litt om matrisen som gruppen kom fram til. Plenum egner seg ofte dårlig til felles diskusjon, men det kan hende det passer å avslutte økta med noen felles refleksjoner og innspill.
Kilder:
- Lekhal, et. al. (2020). Barnehagen. Betydningen av kvalitet i barnehagen. Gyldendal
- Kulturskolerådet (2024). Rammeplan for kulturskolen – Kulturskole for alle.
1.2 Utforsk og undersøk
I del 1 utforsket dere kvalitetsbegrepet og plasserte forskjellige kvaliteter i ulike dimensjoner (struktur-prosess-resultat). I denne oppgaven skal dere gå dypere inn i, utforske og undersøke kvalitet ved egen kulturskole. Her kan det være hensiktsmessig å organisere arbeidet i grupper/team. Det gir mulighet for at noen grupper går dypere inn i ett tema, mens andre går dypere inn i noe annet. Er dere en liten kulturskole med få ansatte, så anbefaler vi at hele personalet arbeider med samme tema/fokus.
1. Velg fokus/resultatkvalitet og vurder kvaliteten
Start med å identifisere et resultatkvalitetsområde som dere ønsker å sette fokus på. Eksempler på områder som kan undersøkes er:
- Aktiviteter og opplæring (undervisningen)
- Motivasjon og medvirkning
- Samarbeid med andre aktører
- Samarbeid og samhandling i læringsfellesskap
- Organisering av kulturskolen
- Temaer og satsingsområder kulturskolen skal ha fokus på framover
Listen ovenfor er kun eksempler på resultatkvalitetsområder som kan undersøkes.
Når dere har valgt fokusområde, skal dere deretter ta stilling til hvordan dere opplever resultatkvaliteten.
Et lite eksempel:
Dere har valgt samarbeid i læringsfellesskap som fokusområde. Hvordan opplever dere resultatkvaliteten her? Oppleves den som god eller mindre god? Kanskje det er slik at noen opplever den som god, mens andre kan oppleve den som dårlig og lite nyttig. Her kan en enkel skalering fra 1-10 bidra til en samlet skåre for lærernes opplevelse av resultatkvaliteten på valgte fokusområde.
NB! Velger dere fokusområde som handler om for eksempel undervisning, motivasjon og medvirkning m.m., må dere spørre elevene hvordan de opplever kvaliteten.
2. Hva bidrar til opplevd resultatkvalitet?
Dere har nå valgt resultatkvalitetsområde (fokus) og vurdert kvaliteten på det. Neste trinn er å identifisere hvilke strukturer og prosesser som bidrar til kvaliteten på dette området.
Vi kan holde oss til eksempelet om samarbeid i læringsfellesskap som fokusområde. La oss si at lærerne og leder opplever resultatet her som godt, og snittet på en skalering der åtte lærere og en leder svarte, ble 7,5. Men så er spørsmålet: Hva er det som gjør at man opplever det som godt og skårer det så høyt? Hvilke strukturer og prosesser er det som bidrar til den gode opplevelsen?
I denne delen av oppgaven skal dere sammen identifisere hvilke struktur- og prosesskvaliteter som bidrar til opplevd resultatkvalitet. Her kan det være nyttig å lage seg en liten matrise for å få oversikt. Matrisen under er bare et eksempel knyttet til samarbeid i læringsfellesskap, og den er bare delvis utfylt:
|
Resultatkvalitet – Samarbeid i læringsfellesskap - Oppleves som god - Felles skåre: 7,5 |
|
|
Strukturkvalitet |
Prosesskvalitet |
|
- Tidspunkt for møter - Lengde på møter o Varer en del ganger lenger enn oppsatt tid - Møteplan - Møterom og omgivelser - Forberedelsesoppgave og tema klart i god tid før møtet - Møtestruktur - Høy kompetanse og mye erfaring i gruppen - Rollefordeling i møter o Ordstyrer o Referent o Viddevakt o Roller går på rundgang - ... |
- Alle møter forberedt - Prioriterer møtene - Er løsningsorienterte og bidrar med «forestillinger» - Det er rom for å være kritiske - Stiller utdypende og utforskende spørsmål - Vil hverandre vel og gode relasjoner - Lytter og venter på tur - Holder oss til tema og kobler det til egen praksis - Alle er alltid opptatt av elevenes læring, utvikling og trivsel - ... |
3. Hva kan og bør vi gjøre noe med?
Selv om vi i eksempelet med samarbeid i læringsfellesskap har gode opplevelser av det og skårer det høyt, kan det allikevel være noe som kan eller bør videreutvikles. I denne siste og avsluttende delen av å utforske og undersøke kvalitet, skal dere markere ut de strukturene og prosessene som dere tenker bør videreutvikles/forbedres på sikt. Når det er gjort, sendes matrisen inn til rektor/leder. Vi anbefaler også en felles gjennomgang i plenum der hver gruppe deler sine matriser og forteller kort om hva de ser av forbedringspunkter og hvorfor de har valgt akkurat disse.
Fra eksempelet vi har hatt i denne oppgaven, er følgende forbedringspotensialer valgt ut:
|
Resultatkvalitet – Samarbeid i læringsfellesskap - Oppleves som god - Felles skåre: 7,5 |
|
|
Strukturkvalitet |
Prosesskvalitet |
|
- Tidspunkt for møter - Lengde på møter o Varer en del ganger lenger enn oppsatt tid - Møteplan - Møterom og omgivelser - Forberedelsesoppgave og tema klart i god tid før møtet - Møtestruktur - Høy kompetanse og mye erfaring i gruppen - Rollefordeling i møter o Ordstyrer o Referent o Viddevakt o Roller går på rundgang - ... |
- Alle møter forberedt - Prioriterer møtene - Er løsningsorienterte og bidrar med «forestillinger» - Det er rom for å være kritiske - Stiller utdypende og utforskende spørsmål - Vil hverandre vel og gode relasjoner - Lytter og venter på tur - Holder oss til tema og kobler det til egen praksis - Alle er alltid opptatt av elevenes læring, utvikling og trivsel - ... |
Strukturkvalitet – begrunnelse
- Møter varer litt for ofte lenger enn oppsatt tid. Vi må bli flinkere til å holde oss til fastsatt tid. Flere har oppgaver og undervisning etter møter, noe som gjør at enkelte må gå før vi er ferdige, eller får en for hektisk overgang til det som skal foregå etter møtet.
- Roller på rundgang er positivt, men i perioder har noen av oss det svært hektisk. Da kan det passe dårlig å i tillegg ha ansvaret for referat.
Prosesskvalitet – begrunnelse
- Det er rom for å være kritiske, men er vi kritiske nok? Vi deler og diskuterer ofte hva og hvordan, men bruker lite tid på spørsmål som starter med hvorfor.
- Vi er ganske flinke til å lytte og vente på tur, men her har vi nok også litt å gå på. Vi kan bli veldig ivrige i temaet vi arbeider med, og da er det ikke så lett å vente på tur. Samtidig er det jo også viktig med litt spontanitet. Her handler det nok mer om at vi må være oppmerksomme på det. Spesielt når vi skal arbeide systematisk og har bestemt at vi skal ha rekkeframlegg før vi diskuterer.
