Kvalitet

Ledelse for kvalitet i kulturskolen

Denne støtteressursen består av tre hoveddeler:

 

1. Hva er kvalitet?

 

  • Tre kvalitetsdimensjoner og rammeplan (video)
  • Faser i kvalitetsutvikling (tekst)
  • Ledelse for kvalitet (podkast og oppgave)

 

2. Rammeplan og kvalitet

 

  • Hva er kvalitet? (video)
  • Utforske og undersøke (oppgave)

 

3. Lede for utvikling av kvalitet

 

  • Fase 1: Innhente informasjon
  • Fase 2: Analysere og vurdere
  • Fase 3: Planlegge
  • Fase 4: Gjennomføre og følge opp

 

 

 

1. Hva er kvalitet?

Denne delen består av tre ressurser. Først en video om de tre kvalitetsdimensjonene og kobling til rammeplanene med Vegard Meland fra Universitetet i Innlandet (INN). Deretter en interaktiv tekst om faser i kvalitetsutvikling, og til slutt en podkast der Vegard snakker med Ingun Helene Bybotn Elvhus, rektor ved Nes kulturskole og Anders Rønningen fra Kulturskolerådet om å lede for kvalitet i kulturskolen.

 

1.1 Tre kvalitetsdimensjoner og rammeplan (Hva er kvalitet?)

I denne filmen snakker Vegard Meland (INN) om kvalitetsbegrepet gjennom tre dimensjoner for kvalitet. Dimensjoner som brukes eksplisitt i Rammeplanen. Mens du ser filmen, tenk gjerne over hvordan du (og ledergruppen) forstår kvalitetsbegrepet på egen kulturskole.

 

 

 

Refleksjonsoppgave 

I din rolle som leder, hva opplever du som det viktigste fra filmen om kvalitet? Del og diskuter dette i ledergruppen eller med en annen som har en lederrolle på din kulturskole. Vurder også om dette temaet kan være interessant å samtale om med skoleeier, eller andre aktører som kulturskolen samarbeider med.

 

Kilder:

 

  • Lekhal, et. al. (2020). Barnehagen. Betydningen av kvalitet i barnehagen. Gyldendal
  • Kulturskolerådet (2024). Rammeplan for kulturskolen – Kulturskole for alle.

 

 

1.2 Faser i kvalitetsutvikling 

Kvalitetsutvikling er en kontinuerlig og løpende prosess som ofte kan betraktes i fire faser. Den interaktive modellen under med tilhørende tekster er basert på Utdanningsdirektoratets nettsider og informasjon om kvalitetsutvikling. Her er tekstene noe justert og tilpasset en kulturskolekontekst. Dersom du vil se modell og direktoratets beskrivelser, så finner du det HER.

 

Oppgave

Les om og utforsk de ulike fasene i kvalitetsutvikling ved å trykke på den interaktive modellen under. Mens du leser og utforsker, tenk over hvordan dere arbeider med kvalitetsutvikling på egen kulturskole, og hvordan du som leder legger til rette for og følger opp slike prosesser.

 

 

Tips

Bruk gjerne SØT-modellen som er basert på Kversøy og Hartviksen i arbeidet og som illustrasjon på hvor dere er, hvor dere skal og hvordan dere skal komme dere dit. Under ressursen om SØT-modellen ligger det nedlastbare dokumenter som kan brukes i utviklingsarbeidet. Hva med å fylle ut disse og henge de opp på personalrommet? Gjør dere det, får alle både et visuelt og konkret inntrykk av utviklingsarbeidet, fra start til mål.

 

 

 

1.3 Ledelse for kvalitet

I denne podkasten med Ingun Elvhaug, rektor ved Nes kulturskole, Anders Rønningen fra kulturskolerådet og Vegard Meland fra Universitetet i Innlandet er fokuset rettet mot ledelse og kvalitet i kulturskolen.

 
 
 
 

 

 

Oppgave

I denne ressursen innledet vi med en video om kvalitetsbegrepet. Deretter så vi nærmere på faser i kvalitetsutvikling, før vi avsluttet med en podkast om ledelse for kvalitet. Du har nå, som leder, sett på og arbeidet med flere av disse ressursene og videreutviklet egen forståelse om kvalitet og kvalitetsutvikling i kulturskolen. Neste trinn nå er å involvere og utfordre lærernes forståelse av kvalitet, og få de til å utforske og undersøke kvalitet på egen skole.

 

I del 2, Rammeplan og kvalitet, legges det opp til at hele personalet på kulturskolen skal se filmen «Hva er kvalitet?», den samme som du allerede har sett, for deretter å reflektere over og diskutere i læringsfellesskap kvalitetsbegrepet og kvalitet slik det er beskrevet i rammeplanen.

 

Filmen og refleksjonsoppgaven for lærerne er inngangen til å utforske og undersøke kvalitet mer grundig og systematisk. Dette er en oppgave som er viktig å arbeide godt med, slik at man på egen kulturskole kan komme i dybden på resultatkvalitet på egen kulturskole, og hvilke strukturer og prosesser som bidrar til resultatkvalitet i praksis. En god oversikt over resultatkvalitet og nå-situasjon på egen kulturskole er avgjørende for å kunne ta tak i og arbeide systematisk videre med kvalitetsutvikling, jvf. de fire fasene i kvalitetsutvikling. Sagt med andre ord, å utforske kvalitetsbegrepet sammen på egen kulturskole og deretter innhente informasjon om struktur-, prosess- og resultatkvalitet er den viktige første fasen for videre arbeid.

 

I denne oppgaven vil vi at du og ledergruppen sammen planlegger hvordan dere kan og bør arbeide med del 2 Rammeplan og kvalitet på egen kulturskole.

 

Det første du og ledergruppen bør gjøre, er å sette dere godt inn i del 2 Rammeplan og kvalitet.

 

Neste trinn er å planlegge når, hvor, hva og hvordan dere bør arbeide med den. Å ta stilling til hva og hvordan er det mest krevende, spesielt når det kommer til at lærerne skal utforske og undersøke kvalitet i praksis. Å undersøke struktur-, prosess- og resultatkvalitet er i seg selv ikke så krevende. Det utfordrende er hva som skal være i fokus. For dere kan velge å fokusere på kvaliteten på flere områder. Eksempler på områder som kan undersøkes er:

 

  • Aktiviteter og opplæring (undervisningen)
  • Motivasjon og medvirkning
  • Samarbeid med andre aktører
  • Samarbeid og samhandling i læringsfellesskap
  • Organisering av kulturskolen
  • Temaer og satsingsområder kulturskolen skal ha fokus på framover

 

Dette er kun noen eksempler. Og når dere sammen skal innhente informasjon om kvalitet, så kan det være effektiviserende om noen grupper får ansvar for ulike områder (dersom dere ønsker å starte ganske bredt). Og sist, men ikke minst; husk elevene, de er deres viktigste kilde!

 

Oppsummert:

  1. Sett deg/dere godt inn i del 2 Rammeplan og kvalitet
  2. Lag en plan for hvordan dere skal arbeide med den, og iverksett deretter planen.

PS: Når hele personalet har arbeidet med ressursen og samlet inn informasjon, vil du i del 3 Lede for utvikling av kvalitet finne videre innspill og støtte til hvordan dere kan bearbeide og ta tak i informasjonen dere har fått inn.

 

 

 

2. Rammeplan og kvalitet

Denne ressursen er for både lærere og ledere, og den ligger også som ressurs under Arbeide med rammeplanen. Filmen under er den samme som ligger under punkt 1.1 i denne lederressursen.

 

2.1 Hva er kvalitet?

I denne filmen snakker Vegard Meland (INN) om kvalitetsbegrepet gjennom tre dimensjoner for kvalitet. Dimensjoner som også brukes i Rammeplanen. Mens du ser filmen, tenk gjerne over hvordan du forstår kvalitetsbegrepet på egen kulturskole, og knytt det gjerne til egen praksis/undervisning.

 

 

Refleksjonsoppgave 

Denne oppgaven er organisert etter IGP. Først en individuell refleksjon. Deretter deling og diskusjon i grupper, og til slutt deling i plenum.

 

Individuelt (5-10 min)

I filmen ble kvalitetsbegrepet forklart ut fra tre dimensjoner: Strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Med utgangspunkt i de tre dimensjonene, reflekter over kvaliteter ved egen kulturskole og i hvilke dimensjoner du mener de hører til. Lag et kort notat der du sorterer og skriver ned eksempler på kvaliteter, minst en for hver dimensjon.

 

Gruppe (15-20 min)

Del notater med hverandre. Bruk deretter litt tid på å diskutere hverandres svar, før dere sammen lager en felles oversikt over kvalitetsdimensjoner for egen kulturskole. Bruk gjerne matrisen under som utgangspunkt:

 

Strukturkvalitet

Prosesskvalitet

Resultatkvalitet

 

 

 

 

 

 

Plenum (10-15 min)

Denne delen ledes av rektor/leder ved kulturskolen. Her skal hver gruppe få mulighet til å dele og fortelle litt om matrisen som gruppen kom fram til. Plenum egner seg ofte dårlig til felles diskusjon, men det kan hende det passer å avslutte økta med noen felles refleksjoner og innspill.

 

Kilder:

 

  • Lekhal, et. al. (2020). Barnehagen. Betydningen av kvalitet i barnehagen. Gyldendal
  • Kulturskolerådet (2024). Rammeplan for kulturskolen – Kulturskole for alle.

 

2.2 Utforsk og undersøk

I 2.1 utforsket dere kvalitetsbegrepet og plasserte forskjellige kvaliteter i ulike dimensjoner (struktur-prosess-resultat). I denne oppgaven skal dere gå dypere inn i, utforske og undersøke kvalitet ved egen kulturskole. Her kan det være hensiktsmessig å organisere arbeidet i grupper/team. Det gir mulighet for at noen grupper går dypere inn i ett tema, mens andre går dypere inn i noe annet. Er dere en liten kulturskole med få ansatte, så anbefaler vi at hele personalet arbeider med samme tema/fokus.

 

1. Velg fokus/resultatkvalitet og vurder kvaliteten

Start med å identifisere et resultatkvalitetsområde som dere ønsker å sette fokus på. Eksempler på områder som kan undersøkes er:

 

  • Aktiviteter og opplæring (undervisningen)
  • Motivasjon og medvirkning
  • Samarbeid med andre aktører
  • Samarbeid og samhandling i læringsfellesskap
  • Organisering av kulturskolen
  • Temaer og satsingsområder kulturskolen skal ha fokus på framover

 

Listen ovenfor er kun eksempler på resultatkvalitetsområder som kan undersøkes.

 

Når dere har valgt fokusområde, skal dere deretter ta stilling til hvordan dere opplever resultatkvaliteten. Et lite eksempel:

 

Dere har valgt samarbeid i læringsfellesskap som fokusområde. Hvordan opplever dere resultatkvaliteten her? Oppleves den som god eller mindre god? Kanskje det er slik at noen opplever den som god, mens andre kan oppleve den som dårlig og lite nyttig. Her kan en enkel skalering fra 1-10 bidra til en samlet skåre for lærernes opplevelse av resultatkvaliteten på valgte fokusområde.

 

NB! Velger dere fokusområde som handler om for eksempel undervisning, motivasjon og medvirkning m.m., må dere spørre elevene hvordan de opplever kvaliteten.

 

2. Hva bidrar til opplevd resultatkvalitet?

Dere har nå valgt resultatkvalitetsområde (fokus) og vurdert kvaliteten på det. Neste trinn er å identifisere hvilke strukturer og prosesser som bidrar til kvaliteten på dette området.

 

Vi kan holde oss til eksempelet om samarbeid i læringsfellesskap som fokusområde. La oss si at lærerne og leder opplever resultatet her som godt, og snittet på en skalering der åtte lærere og en leder svarte, ble 7,5. Men så er spørsmålet: Hva er det som gjør at man opplever det som godt og skårer det så høyt? Hvilke strukturer og prosesser er det som bidrar til den gode opplevelsen?

 

I denne delen av oppgaven skal dere sammen identifisere hvilke struktur- og prosesskvaliteter som bidrar til opplevd resultatkvalitet. Her kan det være nyttig å lage seg en liten matrise for å få oversikt. Matrisen under er bare et eksempel knyttet til samarbeid i læringsfellesskap, og den er bare delvis utfylt:

 

Resultatkvalitet – Samarbeid i læringsfellesskap

-       Oppleves som god

-       Felles skåre: 7,5

Strukturkvalitet

Prosesskvalitet

-       Tidspunkt for møter

-       Lengde på møter

o      Varer en del ganger lenger enn oppsatt tid

-       Møteplan

-       Møterom og omgivelser

-       Forberedelsesoppgave og tema klart i god tid før møtet

-       Møtestruktur

-       Høy kompetanse og mye erfaring i gruppen

-       Rollefordeling i møter

o      Ordstyrer

o      Referent

o      Viddevakt

o      Roller går på rundgang

-       ...

-       Alle møter forberedt

-       Prioriterer møtene

-       Er løsningsorienterte og bidrar med «forestillinger»

-       Det er rom for å være kritiske

-       Stiller utdypende og utforskende spørsmål

-       Vil hverandre vel og gode relasjoner

-       Lytter og venter på tur

-       Holder oss til tema og kobler det til egen praksis

-       Alle er alltid opptatt av elevenes læring, utvikling og trivsel

-       ...

 

3. Hva kan og bør vi gjøre noe med?

Selv om vi i eksempelet med samarbeid i læringsfellesskap har gode opplevelser av det og skårer det høyt, kan det allikevel være noe som kan eller bør videreutvikles. I denne siste og avsluttende delen av å utforske og undersøke kvalitet, skal dere markere ut de strukturene og prosessene som dere tenker bør videreutvikles/forbedres på sikt. Når det er gjort, sendes matrisen inn til rektor/leder. Vi anbefaler også en felles gjennomgang i plenum der hver gruppe deler sine matriser og forteller kort om hva de ser av forbedringspunkter og hvorfor de har valgt akkurat disse.

 

Fra eksempelet vi har hatt i denne oppgaven, er følgende forbedringspotensialer valgt ut:

 

Resultatkvalitet – Samarbeid i læringsfellesskap

-       Oppleves som god

-       Felles skåre: 7,5

Strukturkvalitet

Prosesskvalitet

-       Tidspunkt for møter

-       Lengde på møter

o      Varer en del ganger lenger enn oppsatt tid

-       Møteplan

-       Møterom og omgivelser

-       Forberedelsesoppgave og tema klart i god tid før møtet

-       Møtestruktur

-       Høy kompetanse og mye erfaring i gruppen

-       Rollefordeling i møter

o      Ordstyrer

o      Referent

o      Viddevakt

o      Roller går på rundgang

-       ...

-       Alle møter forberedt

-       Prioriterer møtene

-       Er løsningsorienterte og bidrar med «forestillinger»

-       Det er rom for å være kritiske

-       Stiller utdypende og utforskende spørsmål

-       Vil hverandre vel og gode relasjoner

-       Lytter og venter på tur

-       Holder oss til tema og kobler det til egen praksis

-       Alle er alltid opptatt av elevenes læring, utvikling og trivsel

-       ...

 

Strukturkvalitet – begrunnelse

  • Møter varer litt for ofte lenger enn oppsatt tid. Vi må bli flinkere til å holde oss til fastsatt tid. Flere har oppgaver og undervisning etter møter, noe som gjør at enkelte må gå før vi er ferdige, eller får en for hektisk overgang til det som skal foregå etter møtet.
  • Roller på rundgang er positivt, men i perioder har noen av oss det svært hektisk. Da kan det passe dårlig å i tillegg ha ansvaret for referat.

 

Prosesskvalitet – begrunnelse

  • Det er rom for å være kritiske, men er vi kritiske nok? Vi deler og diskuterer ofte hva og hvordan, men bruker lite tid på spørsmål som starter med hvorfor.
  • Vi er ganske flinke til å lytte og vente på tur, men her har vi nok også litt å gå på. Vi kan bli veldig ivrige i temaet vi arbeider med, og da er det ikke så lett å vente på tur. Samtidig er det jo også viktig med litt spontanitet. Her handler det nok mer om at vi må være oppmerksomme på det. Spesielt når vi skal arbeide systematisk og har bestemt at vi skal ha rekkeframlegg før vi diskuterer.

 

 

3. Lede for utvikling av kvalitet

I del 1 så vi nærmere på hva er kvalitet, og i del 2 ble dere utfordret til å arbeide med rammeplan og kvalitet. Først forståelse av kvalitetsbegrepet sammen med lærerne, og deretter en oppgave der dere utforsket og undersøkte kvalitet på ulike områder ved egen kulturskole. 

 

I denne delen er fokuset lede for utvikling av kvalitet, der du/dere skal arbeide med en oppgave som bygger videre på oppgave 2.2 utforske kvalitet fra del 2. Denne oppgaven følger de fire fasene i kvalitetsutvikling: 

 

  • Fase 1: Innhente informasjon 
  • Fase 2: Analyse 
  • Fase 3: Lage plan 
  • Fase 4: Gjennomføre og følge opp 

 

Oppgave 2.2 Utforske kvalitet dekker fase 1 og delvis fase 2 i kvalitetsutvikling, så har dere arbeidet godt med 2.2, så er dere godt i gang med å løse oppgaven i denne delen. 

 

Oppgave 

Fase 1: Innhente informasjon 

Dersom dere ikke har arbeidet med 2.2 Utforske kvalitet, anbefaler vi at leder/ledergruppen planlegger for og arbeider med den sammen med lærerne før dere går videre. 

 

  1. For at oppgave 2.2 ikke skal bli for omfattende, kan dere vurdere å bestemme hva som skal være fokusområde (se 1. Velg fokus/resultatkvalitet og vurder kvaliteten).

 

Fase 2: Analyse 

Neste skritt er fase 2: Analyse. Analysen skjer ved å arbeide godt med de to siste punktene i oppgave 2 Utforske kvalitet: 

 

  • Hva bidrar til opplevd resultatkvalitet? 
  • Hva kan og bør vi gjøre noe med? 

 

Når lærerne har arbeidet godt med de to punktene og svart ut «Hva kan og bør vi gjøre noe med?», kan du som leder (sammen med ledergruppen) fullføre analysen. Det vil si at dere går grundig gjennom lærernes svar, vurder og tar stilling til hva dere som kulturskole bør ta tak i og arbeide videre med. Dette høres enkelt ut, men det er ganske komplekst. For dere blir raskt stående overfor utfordringen som: 

 

  • Skal vi velge noe felles som alle skal arbeide med? 
  • Skal vi velge flere fokusområder der ulike team/lærere arbeider med ulike ting? 

 

Hva du og ledergruppen velger, må speiles tilbake og forankres i personalet. For eksempel gjennom å gjennomføre et fellesmøte som innledes med: «Basert på analyser og tilbakemeldinger, tenker ledergruppen at vi nå skal fokusere på og arbeide med ...». «Hva tenker dere om dette?».  

 

Med en slik tilnærming får du som leder muligheten til å avstemme veien videre, samt at lærerne sannsynligvis vil oppleve at de får medvirke og påvirke veien videre. 

 

Fase 3: Lag en plan 

Når fokus (det dere skal arbeide videre med) er bestemt, så er det tid for å lage en plan for arbeidet. Her anbefaler vi at leder sammen med ledergruppen, og gjerne i en plan- eller utviklingsgruppe der en eller flere lærere deltar, støtter seg til SØT-modellen som planleggingsverktøy. Denne modellen kan brukes aktivt videre i fase fire der dere gjennomfører og følger opp. 

 

 

I tillegg er det en fordel å bruke SØT-modellen, siden arbeidet i fase 1 og 2 (og med oppgave 2.2 i del 2) nå gir dere en god beskrivelse av Situasjonen i dag. Vi anbefaler derfor at dere skriver dette inn under Situasjon i dag i en nedlastbar versjon av SØT-modellen. Her finner du tomme nedlastbare maler som kan brukes: 

 

 

Når Situasjon i dag er på plass, må dere videre ta stilling til følgende: 

 

  1. Når og hvordan skal vi arbeide med og få beskrevet Ønsket situasjon (ønsket kvalitet)? 
  1. Når og hvordan skal vi lage tiltak, og hvordan skal vi arbeide med dem slik at vi når ønsket tilstand? 
  1. Hvordan skal vi som ledelse legge til rette for og følge opp tiltakene? 
  1. Når og hvordan skal vi evaluere tiltak og måloppnåelse? 
  1. Underveis 
  1. Til slutt 

 

Når alle disse punktene er svart ut, mener vi at dere vil ha en god plan som hjelper dere til å lede for utvikling av kvalitet. 

 

Fase 4: Gjennomføre og følge opp 

Siste fase er å gjennomføre planen og følge opp underveis. I tillegg handler det om å evaluere, både underveis og til slutt, slik at dere sakte, men sikkert får utviklet praksiser og realisert målene.  

 

Husk at i denne fasen kan det være nødvendig å gjøre justeringer underveis. Uansett hvor god planen er, så vil det med stor sannsynlighet bli behov for å stoppe litt opp, gjøre justeringer og deretter arbeide videre. Videre er det i denne fasen svært viktig at spesielt rektor: 

 

  • Er tett på prosessene og arbeidet som foregår (invitere seg inn, etterspørre og være nysgjerrig) 
  • Er tålmodig, for ting tar tid 
  • Hjelper lærerne (og ledelsen) til å holde fokus (hva og hvorfor arbeider vi med dette?) 
  • Fungerer som en portvokter (blokkere ut andre og mindre viktige ting som kan forstyrre både plan og prosess) 
  • Sikrer sammenhengen mellom plan for utvikling av kvalitet og øvrig planverk (som for eksempel årsplan m.m.) 

 

Lykke til med ledelse for utvikling av kvalitet i din kulturskole. 

 

Tilbake til nettsidens hovedmeny