Yter kulturskolen manusassistanse
MYSEN: Å finne gode manus for bruk i kulturskolen. Det er en utfordring mange teaterpedagoger finner svært krevende. Norsk kulturskoleråd trår nå til og yter manusassistanse.
Det gjøres på to måter:
• Knut Olav Brekklund Sæves, kulturskolerektor i Eidsberg med teaterfaglig bakgrunn og medlem i den nasjonale ressursgruppa for teaterfaget i kulturskolen, har vurdert dramatiske tekster i databasen Dramas, og gir både anbefalinger og ikke-anbefalinger på kulturskoleradet.no.
Her er manusene Brekklund Sæves har vurdert
• Norsk kulturskoleråds egen teatermanusbase mer enn fordobles innen kort tid, både med innkjøpte manus og med manus som kulturskolerådet har fått vederlagsfritt (se sak om om Christin Holms gratismanus). Også disse manusene fins omtalt på kulturskoleradet.no.
Her er teatermanusene Norsk kulturskoleråd til enhver tid tilbyr
[Oppdateres innen medio oktober med 12-14 nye manus]
Det finnes i dag store mengder dramatiske tekster i mange ulike kategorier og formater. Nærmere 6000 av dem er tilgjengelige hos Dramas (Se nettstedet dramas.no). Av disse er nærmere 250 kategorisert som barne- og ungdomsteater.
Tilbakemeldinger fra teaterlærere i kulturskolen har vært at de finner det vanskelig å finne de rette manusene hos Dramas. En av de prioriterte oppgavene i den nasjonale ressursgruppa har derfor vært å begynne en vurdering av manuskriptene som er kategorisert som barne- og ungdomsteater. Knut Olav Brekklund Sæves har hatt ansvaret for dette. I den første runden valgte han ut 27 manus til vurdering. Av disse ble 14 anbefalt til norske kulturskoler.
– Vurdering og anbefaling av en dramatisk tekst er til en viss grad basert på skjønn. Når det er sagt er manusene blitt lest, vurdert og sammenliknet opp i mot fire gitte kriterier som vi mener er relevante for teatervirksomheten i en norsk kulturskole, sier Knut Olav Brekklund Sæves.
Disse kriteriene sier at teksten skal
1) holde en gitt kunstnerisk kvalitet
2) åpne for integrasjon av relevant teaterpedagogikk
3) kunne iscenesettes i et egnet format for en norsk kulturskole
4) ha en solid andel karakterer med troverdig rollealder, med relevante intriger og dramatiske situasjoner
– Norske kulturskolers teaterpraksis varierer mye fra sted til sted. Kompetanse og rammefaktorer er ikke jevnt fordelt, og det er store forskjeller når det kommer til kulturskolenes ambisjoner og intensjoner, sier Brekklund Sæves. – Der er derfor ikke gitt at alle anbefalte manus er egnet på en hvilken som helst kulturskole. Det har heller ikke vært et mål for arbeidet å skulle tekkes alle variabler.
– Hva menes med at teksten skal holde en gitt kunstnerisk kvalitet?
– Å iscenesette en forestilling ut i fra et manuskript er bare en av flere metoder. Når man derimot har valgt dette som utgangspunkt stiller det avgjørende krav til at det litterære og dramaturgiske håndverket holder vann. Teater er formidling og oppstår i møte mellom sal og scene, og av respekt for publikum og de unge skuespillere skal man sikre at kjernen i dette møtet - manuset - berører noe, fremkaller følelser, reaksjon, refleksjon, og har en struktur som åpner for delaktighet hos både skuespillere og publikum.
Brekklund Sæves og den nasjonale ressursgruppa ønsker at elevene skal utvikle seg gjennom teaterprøvene, at de vokser med forestillingene, og da er materialet de arbeider med avgjørende. På den måten henger de kunstneriske og pedagogiske kriteriene tett sammen.
– En av de vanligste feilene som blir gjort er at forfatteren tynger ned manuset med overflødigheter - ord som er ment som en forsikring for at vi skal oppfatte alle forfatterens intensjoner, men som ikke bærer på dramatiske poenger eller driver handlingen videre. En annen mangel er at lange scener har svake konflikter, omstendigheter som ikke er skjerpete nok, karakterer med utydelige mål og at teksten kun blir å regne som beskrivelser. Slike tekster har få kunstneriske kvaliteter, og verdt å merke seg - det er også et dårlig materiell å utvikle unge skuespillere ut i fra, sier Knut Olav Brekklund Sæves.
Belsvik godt eksempel
Han nevner den danske dramaturgen Jane Rasch, som introduserte bildet av en god dramatiker som en pervers trafikkonstabel midt i et veikryss, som sender bilene mot hverandre til full kollisjon for åpen scene. – Dette er god dramatikk, enten det er snakk om unge eller voksne skuespillere, sier Brekklund Sæves.
Han trekker fram Rune Belsvik som et eksempel på en meget dyktig forfatter av barne- og ungdomsteater. – Hans tekster er relevante, underholdende, og ikke minst de har en form som krever at skuespillerne og instruktøren må være aktiv i forhold til innstuderingen og rollearbeidet - noe som er et avgjørende utgangspunkt for hvordan man kan utvikle seg gjennom en prøveperiode, sier Brekklund Sæves.
Om det fjerde kriteriet
Ressursgruppa har videre forsøkt å finne frem til manus som har en solid overvekt av troverdige rollealdere for kulturskoleelever, med intriger og dramatiske poeng som fremstår som relevante for aktørene.
– Intensjonen med det er at man da fremkaller rollearbeid der elevene kan ta utgangspunkt i kjente referanser å bygge sitt spill ut i fra. Dette betyr ikke at man her utelukkende finner sosialrealistisk samtidsdramatikk, og heller ikke at en jente ikke kan spille «mann med hatt», men at man prioriterer arbeid der elevene selv kan være sin beste referanse for rolleutvikling – at det under rollearbeidet er kortere vei til spørsmålet «Hvordan ville jeg reagert?» og «Hvordan ville jeg vurdert den situasjonen?». Dette er en grunnleggende metodikk i skuespillerutvikling, og noe jeg mener gode kulturskolemanus bør legge til rette for, sier Brekklund Sæves.
– Hvorfor så få manus for de aller minste?
– Som det fremkommer av listen er det få (bare to, red.anm.) manus som er rettet mot de aller minste elevene (6-8 år). Dette må ses i sammenheng med at skrevne manus delt ut til elevene, er en lite hensiktsmessig metode for å iscenesette teater med denne aldersgruppen. Så unge elever bruker uforholdsmessig mye energi bare på det lesetekniske, om de i det hele tatt kan lese, og viktigst av alt; de har ikke glemt å leke, som i seg selv er den beste forutsetningen for å spille teater. Når det er sagt, har jeg anbefalt to tekstlige utgangspunkt for denne aldergruppen. Dette fordi disse er bevisst på denne problemstillingen, og har løst det på en etter min mening god måte.