Kapittel 1 – Kulturskolens samfunnsoppdrag

Kapittel 1 – Kulturskolens samfunnsoppdrag

Kapittel 1 – Kulturskolens samfunnsoppdrag

1.1 Kulturskolens forankring i lover og konvensjoner

1.1.1 Opplæringsloven

1.1.2 FN-konvensjoner om menneskerettigheter og UNESCO-konvensjoner

1.1.3 Rettigheter for urfolk og nasjonale minoriteter

1.1.4 FNs bærekraftsmål

1.2 Kulturskolens formål

1.1. Kulturskolens forankring i lover og konvensjoner

Kulturskolen er forankret i opplæringsloven og bidrar til å oppfylle Norges forpliktelser til FN-konvensjoner om menneskerettigheter og UNESCO-konvensjoner. Kulturskolens samfunnsoppdrag og formål forstås også gjennom aktuelle stortingsmeldinger og andre til enhver tid gjeldende plan- og styringsdokument.

Tilbake til starten på kapittelet

1.1.1 Opplæringsloven

Kulturskolens samfunnsoppdrag og formål er forankret i opplæringslovens kapittel 26¹, som slår fast at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud:

• 26-1 Kulturskole: Kommunen skal ha eit tilbod om kulturskole til barn og unge, organisert i tilknyting til skolen og kulturlivet.
• 26-2 Formålet med kulturskolen: Kulturskolen skal leggje til rette for at elevane får delta i ulike aktivitetar der dei får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø.

Tilbake til starten på kapittelet

1.1.2 FN-konvensjoner om menneskerettigheter og UNESCO-konvensjoner

Kulturskolens formål og målsettinger bidrar til å ivareta forpliktelser Norge har gjennom internasjonale konvensjoner.

FNs barnekonvensjon artikkel 30 og 31²

Barnekonvensjonens artikkel 31 slår fast at barn har «rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet». Det heter videre at «partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.»

Artikkel 30 i barnekonvensjonen slår fast at barn og unge fra etniske, religiøse eller språklige minoriteter, eller barn og unge som tilhører en urbefolkning, skal få «leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, [og] bruke sitt eget språk».

Dette understrekes også i FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter, artikkel 27.

FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)³

FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 30.2, understreker at det skal treffes «hensiktsmessige tiltak for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til å utvikle og utnytte sitt kreative, kunstneriske og intellektuelle potensial, ikke bare av hensyn til seg selv, men også til berikelse for samfunnet».

UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven⁴

Respekt for og anerkjennelse av utøveren og tradisjonsbæreren er et sentralt prinsipp i konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonen definerer immateriell kulturarv som muntlige tradisjoner og uttrykk – herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kultur-, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet, og tradisjonelt håndverk.

UNESCO-konvensjonen om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk⁵

Konvensjonen forplikter staten til å legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk der demokrati, toleranse, sosial rettferdighet og gjensidig respekt er sentralt.

Tilbake til starten på kapittelet

1.1.3 Rettigheter for urfolk og nasjonale minoriteter

Norge har sluttet seg til ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.⁶ For Norges del påligger det et spesielt ansvar å legge til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, jf. Grunnlovens § 108.⁷

Kulturskolen bidrar i kommunens arbeid med å legge til rette for et samisk språk- og kulturtilbud. Kulturskolene tar et særlig ansvar for å utvikle aktivitets- og opplæringstilbudet innenfor det samiske området og spesielt for innbyggerne i samiske språkforvaltningskommuner, jf. lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).⁸

Nasjonale minoriteter har et særlig vern gjennom Norges ratifisering av den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk⁹ og Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter¹⁰. Nasjonale minoriteter har en århundrelang tilknytning til landet og har bidratt til å forme vår felles kulturarv.

En forutsetning for at samer og nasjonale minoriteter skal ha en levende kultur, er at kunst- og kulturuttrykk blir videreført til kommende generasjoner. Kommunene bruker kulturskolen aktivt i dette arbeidet.

Tilbake til starten på kapittelet

1.1.4 FNs bærekraftsmål

FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å bidra til et bedre liv for alle mennesker. I Norge er bærekraftsmålene forankret i plan- og bygningsloven. For å nå bærekraftsmålene kreves det innsats på alle nivå og på tvers av aktører, både nasjonalt og lokalt. Kulturskolen deltar i arbeidet med å nå bærekrafts- målene.

Tilbake til starten på kapittelet

1.2. Kulturskolens formål

Kulturskolens formål er hjemlet i opplæringslovens § 26-2:

• 26-2 Formålet med kulturskolen: Kulturskolen skal leggje til rette for at elevane får delta i ulike aktivitetar der dei får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø.

Med bakgrunn i formålet arbeider kulturskolen gjennomgående med at elever og andre som deltar i kulturskolens aktiviteter, skal lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolens aktiviteter foregår i trygge og gode skolemiljø.

Kulturskolen bidrar til danning, til å fremme respekt for egen og andres kulturelle tilhørighet, til bevisstgjøring av egen identitet og til å utvikle evne til kritisk refleksjon.

Kulturskolen gir tilbud om kunst- og kulturfaglig opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet, slik at alle som ønsker det, kan utvikle kunstfaglig kompetanse ut fra sine forutsetninger, ønsker og ambisjoner.

Kunstnerisk utfoldelse stimulerer skaperglede, engasjement og utforskertrang gjennom å åpne dører for nye ideer, løsninger og perspektiv. Deltakelse i kulturelle aktiviteter bidrar til god psykisk helse, mestringsfølelse og tilhørighet.

Tilbake til starten på kapittelet