Kompetansekrav estetiske fag
OSLO: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil innføre kompetansekrav for nye lærere i praktiske og estetiske fag.
Det kom fram da statsråden onsdag presenterte stortingsmeldinga "Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet ".
– Praktiske og estetiske fag er ikke frikvarterfag
– Diagnosen som er satt på de praktiske og estetiske fagene er at det er for svake fagmiljøer i grunnskolen, spesielt på de lavere trinnene. Det er få lærere som har fordypning i disse fagene, og de blir ofte sett på som pust-ut-fag av elevene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til nettstedet periskop.no.
– Vi vil styrke kunst- og håndverksfagene. Det vil likevel ikke si at vi ønsker at de skal bli mer teoretiske. Vi har fått tilbakemeldinger på at det allerede er for mye teori og det vil vi lytte til, sier han til periskop.no.
I forslaget legges det opp til at det på ungdomstrinnet innføres én læreplan for kunstfagene og én annen for håndverksfagene, og at en skal kunne komme opp i eksamen i disse fagene. Regjeringen vil også innføre krav til lærerne som skal undervise i praktiske og estetiske fag.
– Det vi foreslår er å innføre kompetansekrav for alle nye lærere som skal undervise i disse fagene. I tillegg vil vi gi lærerne som allerede underviser i praktiske og estetiske fag tilbud om videreutdanning, sier Røe Isaksen til periskop.no.
Vil fornye og forbedre fagene i skolen
Regjeringen sier den vil fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I tillegg skal skolens brede dannelsesoppdrag få en tydeligere plass i skolehverdagen.
Det er hovedforslagene i stortingsmeldingen "Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet", som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte onsdag 13. april.
– Hva elevene lærer på skolen har stor betydning for vår fremtid, og vi mener tiden er inne for en oppdatering av innholdet. Dette skal være et langsiktig fornyelsesarbeid som bygger videre på Kunnskapsløftet, og på den måten også sikre kontinuitet for både lærere og elever, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
"NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole" og "NOU 2015: 8 Fremtidens skole", som begge er skrevet av Ludvigsen-utvalget, er en del av bakgrunnen for tiltakene i meldingen.
Mer tid til dybdelæring
Ludivgsen-utvalget pekte på at nye temaer er tatt inn i de nasjonale læreplanene uten at noe annet er tatt ut.
– For å lære noe grundig, må elevene få nok tid til å fordype seg. Dagens lærerplaner gaper over for mye. Lærerne må haste videre til nye temaer uten at elevene har fått tid til å lære skikkelig. Derfor trenger vi færre og tydeligere kompetansemål, sier Røe Isaksen.
Ett mål med fornyelsen av læreplanene er i følge Røe Isaksen at de også skal bli en bedre støtte til lærernes undervisning og vurdering av elevene.
Demokrati, bærekraftig utvikling og livsmestring
I arbeidet med fagfornyelse foreslår regjeringen at tre tverrfaglige temaer skal prioriteres:
- Demokrati og medborgerskap
- Bærekraftig utvikling
- Folkehelse og livsmestring
– Demokratiutvikling er kjernen i skolens oppdrag og et åpenbart tema i flere fag. Bærekraftig utvikling skal både romme miljøutfordringene og teknologiske endringer. I tillegg må skolen bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever forskjellige typer press, sier Røe Isaksen.
De fagovergripende temaene skal vektlegges på fagenes egne premisser og ikke gå på bekostning av de eksisterende fagene i skolen.
Forankring i sektoren
– Vi har nå lagt rammene, men det er fagfolk og skolesektoren skal gjøre de konkrete faglige vurderingene. Vi vil starte arbeidet med fornyelsen raskt, men vi skal bruke den tiden vi trenger. Sektoren skal være aktivt med i arbeidet og vil få god tid til å forberede seg på de endringene som kommer, sier kunnskapsministeren.
Derfor skal det utarbeides en strategi for arbeidet og involvering i fagfornyelsen, i samarbeid med organisasjonene som representerer kommuner, fylker, skolelederne og lærerne.
Ny generell del
Regjeringens forslag til fornyelsen av skolens innhold inkluderer også læreplanverkets generelle del. Den bygger på formålsparagrafen, og beskriver skolens dannelsesoppdrag og det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.
– Mye tyder på at generell del i for liten grad brukes i det lokale arbeidet med læreplaner. Det svekker skolens dannelsesoppdrag. Derfor foreslår vi en ny og oppdatert generell del. Den skal tydeliggjøre skolens helhetlige ansvar for utvikling av elevenes sosiale kompetanse, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Stortingsmeldingen "Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet", behandles etter planen formelt av Kongens i statsråd fredag 15. april.
Innholdet i meldingen oppsummert