Kulturskolen sentral i regjeringas strategi for å styrke kompetansen i barnehage og grunnskole

19.08.2019 Egil Hofsli (tekst)
Del på:

Kulturskolen sentral i regjeringas strategi for å styrke kompetansen i barnehage og grunnskole

Merk: Ved en glipp er det i nyhetsbrevet Kulturtrøkk nr. 15 2019 lenket fra brevets hovedsak og hit. Om du leter etter nyhetssaken "Høy kompetanse i kulturskolen – men rektorene ser at den kan bli høyere", er den å finne her. Vi beklager feilen.

 - - -

 

OSLO: Regjeringa vil heve kompetansen i og statusen til de praktiske og estetiske fagene, fagområdene og arbeidsformene i barnehagen, skolen og lærerutdanningen. Kunnskapsdepartementet har laget en strategi, og i den beskrives kulturskolen som et svært sentralt «verktøy» for å styrke kompetansen innen de estetiske fagene i barnehage og grunnskole. Det gleder mange i kulturskolelandet - også i Norsk kulturskoleråds rekker.

 

Strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang - Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning» finner du på regjeringen.no her

 

Bedre samarbeid mellom kulturskole og grunnskole

 

Ikke alle kommuner utnytter muligheten for samarbeid mellom kulturskolen og skolen. Et eksempel er muligheten for delte stillinger. 85 prosent av de som underviser ved kulturskolen, er ansatt i deltidsstilling. Det kan være ulike grunner til dette, men det er grunn til å tro at kulturskolelæreres kompetanse i de praktiske og estetiske fagene kan utnyttes bedre.

 

– Regjeringen forventer at kommunen, som en profesjonell eier av grunnskolen og kulturskolen, arbeider for å se ansettelser i kulturskolen og i grunnskolen i sammenheng, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (bildet) i en pressemelding om den nye strategien.

 

Lærerutdanningene legger allerede vekt på å tilby relevant pedagogisk kompetanse for kulturskolen. Dette bidrar til at ferdig utdannede lærere kan tilsettes i delte stillinger mellom grunnopplæringen og kulturskolen. Kompetanse i kulturskolen skal i følge Kunnskapsdepartement bli et tema i stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur, som etter planen skal lanseres høsten 2020.

 

Glede hos kulturskolerådet

 

Norsk kulturskoleråd er svært fornøyd med den innfallsvinkelen og det perspektivet som strategien legger opp til.

 

– Norsk kulturskoleråd har gjennom 2018 og 2019 jevnlig hatt dialog med Kunnskapsdepartementet, spesielt knyttet til stortingsmeldineng for barne- og ungdomskultur. Det er imidlertid svært gledelig at dialogen også har bidratt til å synliggjøre kulturskolen som en viktig kommunal ressurs for kvalitet og utvikling av de praktisk-estetiske fagene, sier direktør Morten Christiansen (bildet) i Norsk kulturskoleråd.

 

Han mener dette blir tydeliggjort i den nye strategien, der det pekes på både muligheter og merverdier ved et tett og godt samarbeid mellom kommunenes kulturskole, og barnehage og grunnskole for øvrig.

 

Beskriver utfordringer

 

Strategien retter seg primært mot arbeid med de praktiske og estetiske fagområdene kunst, kultur og kreativitet og kropp, bevegelse, mat og helse i barnehagen og fagene musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse i skolen, og mot de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene.

 

Den nye strategien løfter fram fagene og fagområdenes muligheter og egenverdi. Den understreker også betydningen av estetiske læringsprosesser og praktiske arbeidsformer i alle fag. I tillegg beskriver strategien noen tydelige utfordringer.

 

Strategiens fire mål er:

  1. Styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen
  2. Styrke det praktiske og estetiske innholdet i barnehagen og skolen
  3. Styrke den praktiske og estetiske kompetansen og profesjonsfellesskapet i barnehagen og skolen
  4. Bedre rekrutteringa av lærere med praktisk og estetisk fagkompetanse

Kulturskolen omtalt flere steder

 

Kulturskolen er omtalt en rekke steder i strategien. Mest på følgende steder:

 

  • I kapitlet «Status for innholdet i og arbeidet med praktiske og estetiske fag og fagområder», i underkapitlet «Praktisk og estetisk kompetanse hos ansatte i barnehagen, skolen og kulturskolen», og da mest i under-underkapitlet «Kompetanse i kulturskolen».
  • I kapitlet «Satsingsområder og tiltak», i underkapitlet om strategimål 3, i under-underkapitlet «Offentlig sektor-ph.d. i kulturskolen og i grunnopplæringen».
  • I kapitlet «Satsingsområder og tiltak», i underkapitlet om strategimål 4, i under-underkapitlene «Oppfordre til samarbeid med kulturskole», «Kvalifisering av lærere i kulturskolen gjennom praktisk-pedagogisk utdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag» og «Bedre oversikt over kompetansesituasjonen i kulturskolen».

Og det er mye positivt som meldes om kulturskolen og dens rolle for å styrke kompetansen innen de estetiske fagene i barnehage og grunnskole. Her er et utvalg av hva som skrives i strategien:

 

  • «Regjeringen mener at universiteter og høyskoler som tilbyr lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, og eiere av grunnskoler og kulturskoler bør etablere partnerskap om praksis.»
  • «Offentlig sektor-ph.d. i kulturskolen og i grunnopplæringen Offentlig sektor-ph.d.-ordningen skal bidra til langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og bedre samspill mellom akademia og offentlig sektor. Lærere i kulturskolen som kvalifiserer for opptak til et ph.d.-program, kan få finansiering innenfor gjeldende ordning. Offentlig sektor-ph.d. i kulturskolene og i grunnopplæringen vil styrke kompetansen og gi bedre grunnlag for utvikling og samhandling med universiteter og høyskoler. Regjeringen oppfordrer skoleeiere til å benytte seg av denne muligheten, også når det gjelder kulturskolens ansatte.»
  • «(…) at lærerutdanningsinstitusjonenes partnerskapssamarbeid om praksis, jf. strategien Lærerutdanning 2025, også omfatter kulturskoler der det er relevant.»
  • «Kommunene eier (...) grunnskolen og kulturskolen. Skoleeier har ansvar for å se helheten og sammenhengen i kompetansen til lærerstaben sin.»
  • «Én måte å styrke kompetansen i praktiske og estetiske fag i grunnskolen på kan være å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere. Ved nyutlysninger av stillinger har kommunen full anledning til å lyse ut stillinger som er delt mellom kulturskolen og grunnskolen. Det er ingen ting i veien for at ansettelser i kulturskolen ses i sammenheng med ansettelser i skolen. Tvert imot kan dette være en god måte å utnytte ressursene på, og det kan være enklere å få høyt kvalifiserte søkere om man lyser ut fulle stillinger.»
  • «Ikke alle kommuner utnytter muligheten for å dele stillinger mellom kulturskolen og barnehagen, skolen og SFO. Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem for 2018–2019 viser at i alt 85 prosent av dem som underviser i kulturskolen, er ansatt i deltidsstilling. Det kan være ulike grunner til dette, men det er grunn til å tro kulturskolelærernes kompetanse også kan utnyttes i de praktiske og estetiske fagene. Det er ingen formelle kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen. Hvis kulturskolelærerne har kompetanse i undervisningsfaget, kan de undervise i faget i grunnskolen. For å få fast ansettelse i grunnskolen eller videregående opplæring må man imidlertid ha pedagogisk utdanning som er i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene med forskrifter.»

Les flere nyheter!

Siste fra Kulturtrøkk: