Fellesskoleutvalget overleverte i dag under Arendalsuka NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Utredningen beskriver en skole som står overfor store samfunnsendringer og utfordringer, og presenterer forslag til tiltak for hvordan fellesskolen kan styrkes i årene som kommer. Det er særlig gledelig at de praktiske og estetiske fagene løftes tydelig fram som en viktig del av løsningen.
Fellesskoleutvalget peker på behovet for å styrke elevenes sosiale og emosjonelle utvikling, fellesskap og demokratiske kompetanse, og framhever de praktiske og estetiske fagene som sentrale bidrag i dette arbeidet.
Blant forslagene er en økning i timetallet for musikk og mat og helse, som hentes fra mer teoretiske fag. I utredningen heter det: «Samlet sett er oppfatningen at de praktiske og estetiske fagene bygger opp under elevenes sosiale og emosjonelle utvikling, bygger fellesskap og fremmer demokratisk beredskap.»
Kulturskolerådet ser med stor forventning mot den videre politiske behandlingen av utredningen.
Kulturskolen og samarbeid med det frivillige anerkjennes som viktig
Betydningen av sammenheng med det frivillige kulturlivet - også kulturskolen - løftes fram i utredningen. Fellesskoleutvalget viser til rammeplan for kulturskolen og understreker kulturskolens rolle i danningsarbeidet: «… bidrar til danning, til å fremme respekt for egen og andres kulturelle tilhørighet, til bevisstgjøring av egen identitet og til å utvikle evne til kritisk refleksjon.»
Utvalget peker samtidig på mulighetene som ligger i et sterkere samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og skolefritidsordningen (SFO):
«Utvalget mener det er et potensial for mer bruk av kompetansen i kulturskolen i både grunnskolen og SFO.»
Vil arbeide for konkrete løsninger
NOU-en ble offentliggjort i dag, og Kulturskolerådet vil bruke tid på å sette seg grundig inn i det omfattende arbeidet. Det kan virke som om utredningen ikke er spesielt konkret når det gjelder hvordan et slikt samarbeid mellom grunnskolen og Kulturskolen skal utvikles og styrkes.
Skal ambisjonene i NOU-en bli virkelighet, må det utvikles strukturer og rammebetingelser som gjør det enkelt å ta i bruk den kompetansen som allerede finnes i kulturskolene over hele landet.
Kulturskolerådet vil arbeide for statlige insentiver som kan legge til rette for samarbeid mellom kulturskole og grunnskole, tettere samarbeid med universitets- og høgskolesektoren om kompetanseutvikling, og gode, helhetlige løsninger lokalt i kommunene.
En viktig retningsjustering
Kulturskoleråde vil takke Fellesskoleutvalget for å ha tatt innspillene fra kulturskolesektoren på alvor.
Kulturskolerådet sendte sine innspill tidlig i utvalgets arbeid, og utredningen viser at disse er blitt godt innarbeidet i vurderinger og anbefalinger.
At praktiske og estetiske fag gis større plass, og at kulturskolens kompetanse trekkes fram som en ressurs for både skole og SFO, oppleves som viktige bekreftelser på den betydningen kulturskolen har for barn og unges oppvekst.
Kulturskolerådet mener NOU-en legger opp til en viktig retningsjustering for norsk skole, og håper de politiske myndighetene følger opp anbefalingene med konkrete tiltak til beste for barn og unge, ja, for hele samfunnet nå og i framtiden.