Kulturskolens rolle i framtidens skole og lokalsamfunn sto sentralt da Kulturskolerådet deltok på Arendalsuka i forrige uke. Særlig lanseringen av den nye NOU-en om fellesskolen ga et viktig gjennomslag for saker Kulturskolerådet har arbeidet med over lang tid.
Arendalsuka er en viktig møteplass for samfunnsdebatt, politikk og samarbeid. Også i år var Kulturskolerådet til stede med et tydelig budskap:
Kulturskolen er en viktig samfunnsbygger i norske kommuner.
Gjennom egne arrangementer, samarbeid med Kulturtanken og deltakelse i debatter og møter med aktører fra kultur-, utdannings- og arbeidslivssektoren ble kulturskolens betydning satt på dagsorden.
– Vi opplever at terskelen er lav for å komme i kontakt med relevante aktører i politikk og samfunnsliv, sier styreleder Terje Lindberg.
Med neste års kommune- og fylkestingsvalg i sikte fortsetter arbeidet med å løfte kulturskolen høyere på den politiske agendaen.
Viktige innspill til framtidens fellesskole
Et av de viktigste temaene under årets Arendalsuka var lanseringen av den nye NOU-en om fellesskolen.
Kulturskolerådet har over tid arbeidet for å synliggjøre kulturskolens betydning i et bredere oppvekst- og utdanningsperspektiv, og er glad for at flere av innspillene er reflektert i utredningen.
– De praktisk-estetiske fagene har fått mer plass, og dette er en veldig viktig retningsjustering, sier direktør Morten Christiansen i Kulturskolerådet.
Les også: Viktig retningsjustering for norsk skole
Kulturskolen representerer verdier som skaperglede, medvirkning og fellesskap, og kan være en viktig ressurs for barn og unges læring og utvikling både i og utenfor skoletiden.
Samtaler med politikere og beslutningstakere under Arendalsuka ga anledning til å understreke hvordan kommunenes kulturskoler kan bidra til å styrke fellesskolen og skape gode oppvekstvilkår.
Også Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll framhevet betydningen av utredningen under lanseringen.
– Denne NOU-rapporten er et skritt i riktig retning for en helt ny skole, uttalte han.
Fra vårt hovedarrangement «Trenger vi statlig styring av kulturfeltet?». Fra venstre: Terje Lindberg (styreleder), Joakim Aadland (Balansekunst) og Bjarne Dæhli (NOKU).
Fire politiske hovedbudskap
Kulturskolerådets deltakelse under Arendalsuka tok utgangspunkt i organisasjonens fire politiske hovedbudskap fram mot kommune- og fylkestingsvalget i 2027. Budskapene dannet grunnlaget for arrangementer, debatter og møter gjennom uka.
Gjennom egne arrangementer, samarbeid med Kulturtanken og deltakelse i samtaler med aktører fra kultur-, utdannings- og arbeidslivssektoren ble kulturskolens rolle løftet fram i spørsmål om oppvekst, utdanning, inkludering og lokal samfunnsutvikling.
– Vi har virkelig fått bekreftet betydningen kultur har for lokalsamfunn over hele landet, og her spiller kulturskolen en veldig viktig rolle, sier Christiansen.
Som interesse- og utviklingsorganisasjon for kommunene brukte Kulturskolerådet Arendalsuka til å løfte fram medlemmenes erfaringer og behov. Mange av samtalene handlet om hvordan kulturskolene bidrar til mestring, inkludering, kreativitet og fellesskap i lokalsamfunn over hele landet.
Felles for samtalene var ønsket om å styrke kunst- og kulturfeltets plass i samfunnet og bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge, blant annet på flere arrangementer i regi av Kulturtanken.
Mer statlig styring - eller mindre?
Det var også fullt hus under vårt hovedarrangement på tirsdag: "Trenger vi større statlig styring av kulturfeltet?"
Her deltok ulike meningsfeller til en debatt med utangspunkt i NOU 2026:1 Kommunekommisjonens første delutredning, og NOU 2025:7 Musikklandet.
To sentrale rapporter som konkluderer helt ulikt i sine anbefalinger rundt statlig styring av kulturfeltet.
Debatten ble streamet og kan i sin helhet sees her.
Samarbeid om viktige samfunnsspørsmål
Flere arrangementer tok opp hvordan kultur bidrar til sterke lokale kulturmiljøer og et levende frivillig kulturliv. Blant disse var debatten «Kultur virker – i arbeid, helse og stedsutvikling», arrangert av Norsk Musikkråd, LO og Spekter, der Kulturskolerådet var samarbeidspartner.
– Kultur bygger kompetanse og rekruttering til framtidens kulturliv og arbeidsliv. Den bidrar også til å gjøre kommuner attraktive steder å vokse opp, bo og leve. Men da må vi klare å tenke på tvers av sektorer, sa Christiansen fra scenen i Bankgården.
– Neste år skal vi utnytte denne arenaen enda bedre og komme i kontakt med flere som jobber med lokal samfunnsutvikling, sier styremedlem Åshild Pettersen.
Pettersen deltok også i panelet under arrangementet «Kultur virker – i arbeid, helse og stedsutvikling».
Verdien av møtene
Det er lett å telle arrangementer, paneldebatter og innlegg. Minst like viktig er alle møtene mellom mennesker.
Gjennom Arendalsuka møtte Kulturskolerådet politikere, kommuner, kulturorganisasjoner, fagmiljøer og samarbeidspartnere som deler et engasjement for barn og unge, kultur og fellesskap.
Disse møtene gir ny kunnskap, nye perspektiver og grunnlag for videre samarbeid. Når Arendalsuka nå er over, tar Kulturskolerådet med seg innspill, relasjoner og inspirasjon videre i arbeidet for kommunene og kulturskolene over hele landet.