"Kulturskolens far" Kåre Opdal er død
Kåre Opdal (1929–2026)
Kulturskolens far er gått bort
En av de aller viktigste pionerene i utviklingen av den norske kulturskolen, Kåre Opdal, er død, 96 år gammel. Med ham har norsk musikkliv og kulturskolefeltet mistet en sentral grunnlegger.
Ifølge Wikipedia har Opdal blitt kalt «musikkskolens far», og det er ikke fordi han startet den første musikkskolen i landet, den var startet i Narvik to år før han var ferdig utdannet. Den spøkefulle «tittelen» har han fått fordi han tok flere viktige initiativ og satte i gang – og gjennomførte – prosjekter som førte til en helt ny modell for oppbygging og drift av de kommunale musikkskolene i hele landet. (Wikipedia, red.anm)
En av mange som har utrolig mye å takke Kåre Opdal for er dirigent og musiker Torodd Wigum, som selv har vært elev ved Trondheim kommunale musikkskole, som i sin tid ble startet av Opdal.
– Han står som en bauta i norsk musikkhistorie, sier Wigum i et intervju med Adresseavisen.
Kåre Opdal ble født 4. oktober 1929 i Beitstad i Steinkjer. Han tok sin utdanning ved Trondhjems Musikkskole og ble uteksaminert fra Musikkonservatoriet i Oslo i 1955, med hovedfag i piano og fiolin.
Han arbeidet først som organist i Inderøy, før han flyttet til Sandnes. Der startet han kommunens musikkskole – et arbeid som skulle bli starten på et livslangt engasjement for å gjøre musikkopplæring tilgjengelig for alle barn og unge.
Startet og bygget kulturskolen
Da Trondheim kommunale musikkskole åpnet i 1973, var det med Opdal som rektor. Han ledet skolen fram til han gikk av med pensjon i 1994.
I Kulturskolerådets jubileumsbok fra 2013 ble Kåre Opdal intervjuet.
Du kan laste ned hele intervjuet her.
Faksimile fra intervjuet med Kåre Opdal i Kulturskolerådets jubileumsbok fra 2013. Tekst: Tone Mørkved / Foto: Thor Nielsen.
Opdal var en sentral drivkraft i utviklingen av de kommunale musikkskolene som senere ble til dagens kulturskole. Han arbeidet målrettet for at musikktilbudet skulle være tilgjengelig for flest mulig – og til lavest mulig kostnad.
– Det han bidro med, ved å starte musikkskolen, har hatt enorm betydning for mange barn. Det er grunnlaget for musikklivet vi har i dag, sier Torodd Wigum til Adresseavisen.
Wigum tilhørte det første kullet som begynte på «minifiolin» ved Trondheim kommunale musikkskole.
– Mange kalte ham «kulturskolens far». Han var helt essensiell i arbeidet med det som er dagens kulturskole. Han har bidratt med et stort livsverk, sier Wigum.
Ifølge Wigum var Opdal opptatt av at musikktilbudet skulle være for alle – helst gratis.
– Han sto på og kjempa for det helt fra starten. Han lurte på hvordan det gikk med oss og musikken. Han var en veldig engasjert person. Vi er mange som har mye å takke ham for, sier Wigum i intervjuet med Adresseavisen.
«Et liv uten musikk er utenkelig»
Opdal var selv utøvende musiker – organist, pianist, fiolinist og dirigent – men ble mest kjent for sitt systematiske arbeid med å bygge opp musikkskolen som institusjon.
Han fikk mye heder og anerkjennelse for sin betydelige innsats for kulturskolen gjennom et langt yrkesliv. Blant annet ble han tildelt Kulturskoleråds hederspris i 2004 og Barnas hederspris (også utdelt av Kulturskolerådet) i 1997.
I 2015 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin pionerinnsats for kulturskolen.
Utmerkelsen går til personer «som belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten».
I et intervju samme år sa Opdal:
– Grunnfjellet for meg er gleden med å musisere, det er stort å oppleve det, både alene og sammen med andre. Et liv uten musikk er utenkelig.
Han uttrykte også takknemlighet overfor samarbeidspartnere gjennom et langt liv:
– Først og fremst føler jeg en stor takknemlighet til alle jeg har samarbeidet med opp gjennom årene.
En bauta i norsk kulturliv
Opdal var en av initiativtagerne til Norsk Musikkskoleråd, som ble stiftet i 1973, og han var rådets leder i perioden 1986–1988 (i dag kjent som Kulturskolerådet).
Hensikten med rådet var å være et bindeledd mellom de kommunale musikkskolene, og gi inspirasjon og støtte til dem som arbeidet i musikkskolene, gjennom kurs, konferanser og landsmøter. Rådet fikk etterhvert også en viktig funksjon med å sikre skolenes økonomi, slik at «Musikk for alle»-ideologien kunne fortsette – og utvikles. Idag videreføres dette arbeidet under visjonen om en "Kulturskole for alle".
Kåre Opdal etterlater seg kona Inger-Johanne Opdal, to barn, fire barnebarn og seks oldebarn.
Med Opdals bortgang er en sentral del av kulturskolens historie blitt historie selv. Hans arbeid la grunnlaget for et landsdekkende tilbud som i dag gir hundretusener av barn og unge mulighet til å utvikle sine kunstneriske og kreative evner.
Hans livsverk lever videre – i hver eneste kulturskole.