Revidert kulturlov gir nye muligheter for kulturskolene
I vår nye, månedlige spalte - "Kulturskolerådet mener" - er det den reviderte kulturloven som er tema.
Tekst: Morten Christiansen, direktør. Foto: Unsplash - Omar Lopez
Den reviderte kulturloven, som trådte i kraft i 2025, gir kulturskolene en historisk mulighet til å ta større plass i kommunenes kulturpolitikk. Når kommunene nå må utarbeide en skriftlig oversikt over kulturfeltet, vil flere utvikle kulturplaner som tydelig viser hva de vil satse på. Dette åpner nye muligheter for kulturskolene: en sjanse til å bli sett, hørt og formelt forankret i planarbeidet – der prioriteringene faktisk formes.
Kulturplaner som løfter kulturskolens rolle
Den reviderte loven innebærer at kommunene må formulere mål, ambisjoner og prioriteringer på kulturfeltet. Dette gir kulturskolene en mulighet til å bli sett og løftet frem i politiske prosesser. Når kulturskolens virksomhet synliggjøres i den skriftlige oversikten som kulturloven nå pålegger, blir det også enklere å argumentere for nødvendige ressurser og langsiktig finansiering.
Kulturskolerådet oppfordrer kulturskolene til aktivt å undersøke hvor kommunen står i dette arbeidet og melde seg på tidlig i prosessen. Ved å bidra med oppdatert informasjon om egen virksomhet kan kulturskolen sikre at sitt samfunnsbidrag blir tydelig representert.
Den reviderte kulturloven gir kulturskolene en historisk mulighet til å bli tydeligere forankret i kommunenes kulturplaner. For å lykkes må kulturskolene aktivt synliggjøre sitt samfunnsbidrag – fra folkehelse til inkludering – og sørge for at politikere får et oppdatert bilde av hva kulturskolen faktisk leverer.
Folkehelse, inkludering og bred samfunnsverdi
Et sentralt poeng i samtalen er behovet for å vise frem kulturskolens mange roller utover den ordinære undervisningen. Kulturskolene bidrar til både folkehelse, inkludering og sosialt fellesskap – verdier som ofte ikke er godt nok kjent blant lokalpolitikere.
Mange beslutningstakere har ikke full innsikt i hvordan kulturskolene har utviklet seg de siste årene. Med tydelig kommunikasjon og dokumentasjon kan kulturskolene gi politikerne et bedre grunnlag når budsjett og prioriteringer skal fastsettes.
NOKU og nasjonal støtte i planarbeidet
NOKU (Norsk Kulturforum) har utviklet en ressurs som veileder kommunene i arbeidet med den nye kulturloven. Denne er også svært nyttig for kulturskolene selv.
Kulturskolerådet er imponert over det gode arbeidet som gjøres ute i kommunene, og i denne sammenhengen trekker vi gjerne fram Ås kommunes arbeid med sin kulturplan, der kulturskolen også er synliggjort svært godt: Kommunen har utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag som integrerer kulturskolen i alle deler av kulturplanen.
Dette viser hvordan kommunalt planarbeid kan kobles både til nasjonale strategier og relevant forskning – og samtidig sikre kulturskolens plass i det større kulturøkosystemet.
Kjerneoppgaven må fortsatt stå sterkt
Selv om kulturskolene forventes å bidra i bredere samfunnsarbeid, må de samtidig ikke miste fokus på kjerneoppgavene. Kunst- og kulturopplæring av høy kvalitet, levert av profesjonelle og kompetente lærere, er fundamentet som gir kulturskolen sin unike posisjon. Det er nettopp denne faglige styrken som gjør at kulturskolen kan være en relevant samarbeidspartner for andre sektorer.
En oppfordring til landets kulturskoleledere
Vi i Kulturskolerådet oppfordrer med andre ord kulturskolerektorer til aktivt å spille kulturskolen inn i arbeidet med kommunale kulturplaner.
Det første steget kan være å kartlegge hvor i kommunen ansvaret for både den skriftlige oversikten som kulturloven pålegger, og spille seg inn der.
Å bidra med kulturskolefaglig kompetanse og innsikt kan være avgjørende for at kulturskolens tilbud blir riktig forstått og synliggjort – både blant politisk velgte og i hele lokalsamfunnet.