Foto: Kulturskolerådet
Hva skal til for å lykkes med tradisjonshåndverk i kulturskolen og i lokalsamfunn?
30 kommunale kulturskoler har prøvd ut ulike tiltak og samlet verdifulle erfaringer. Nå er erfaringene samlet i et nytt grunnlag som løfter fram de viktigste utfordringene og peker på suksessfaktorer og god praksis for videre utvikling av tradisjonshåndverk i kulturskolen og lokalsamfunnene.
Gjennom tiltaket Håndverksløftet i kulturskolen har disse kulturskolene fått midler til å gjennomføre lokale prosjekter. Kulturskolene har prøvd ut ulike veivalg, tiltak og samarbeidsformer for å utvikle og etablere tilbud innen tradisjonshåndverk.
- Hva har de fått til?
- Hvilke utfordringer har de møtt?
- Og hva kan andre kommuner lære av arbeidet?
Svarene er samlet i publikasjonen Håndverksløftet i kulturskolen: Erfaringer og anbefalinger for veien videre.
Her deler prosjektkommunene erfaringer og kunnskap som kan hjelpe flere kommuner med å utvikle tradisjonshåndverk i kulturskolen og lokalsamfunnet.
Her kan du lese hele rapporten
Fra lokale prosjekter til felles kunnskap
De 30 kulturskolene har gjennomført prosjekter med utgangspunkt i lokale behov, muligheter og samarbeid. Erfaringene viser derfor ulike måter å arbeide med tradisjonshåndverk på.
Gjennom Kulturskolerådets erfaringsdelingssamlinger har prosjektlederne delt det de har lært underveis. Kultursjefer og lokale og nasjonale samarbeidspartnere har også deltatt.
Samlingene har gitt deltakerne mulighet til å:
- dele erfaringer fra de lokale prosjektene
- lære av andre kommuners arbeid
- drøfte felles utfordringer og mulige løsninger
- finne fram til viktige suksessfaktorer
- bygge nettverk på tvers av kommuner og regioner
Den siste erfaringsdelingssamlingen ble gjennomført i februar 2026. Der vurderte deltakerne hva prosjektarbeidet har lært oss om dagens situasjon, og hva som bør prioriteres i det videre arbeidet.
Les om denne samlingen her.
Foto: Fabiola Charry, fra Kulturskolerådets erfaringssamling i februar 2026.
Dette kan kunnskapsgrunnlaget brukes til
Publikasjonen gir et samlet bilde av erfaringene fra prosjektkommunene. Den beskriver sentrale utfordringer og peker på faktorer som kan gjøre det lettere å lykkes med tilbud innen tradisjonshåndverk. Kunnskapsgrunnlaget kan brukes til å:
- undersøke mulighetene for å etablere eller videreutvikle håndverkstilbud i kulturskolen
- lære av erfaringene fra de 30 prosjektkommunene
- starte en lokal dialog om tradisjonshåndverkets plass i kulturskolen
- utvikle samarbeid med håndverkere, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og andre lokale aktører
- vurdere hvilke tiltak og anbefalinger som passer i egen kommune
- lage planer og politiske saker om videre utvikling av kulturskolen
- synliggjøre behov, utfordringer og muligheter overfor kommunens politiske og administrative ledelse
Kunnskapsgrunnlaget kan dermed være et konkret verktøy for både kulturskoleledere, kulturskoleeiere og andre som arbeider med kultur, oppvekst og opplæring i kommunen.
Skal også brukes i nasjonalt påvirkningsarbeid
Erfaringene fra de 30 kommunene skal ikke bare brukes lokalt. De skal også gi Kulturskolerådet et bedre grunnlag for det regionale og nasjonale påvirkningsarbeidet.
Kunnskapen skal blant annet brukes i dialogen med universitets- og høyskolesektoren, nasjonale myndigheter og andre organisasjoner og fagmiljøer. Målet er å skape større forståelse for utfordringene og behovene på feltet, og å bidra til at flere aktører samarbeider om gode løsninger.
Utviklet i samarbeid med sektoren
Publikasjonen bygger på et omfattende arbeid med å samle og systematisere erfaringer, kunnskap og innspill fra kulturskoleprosjekter.
Ni kulturskoler og tre nasjonale organisasjoner har bidratt særlig i arbeidet med selve publikasjonen, med Kulturskolerådet som ansvarlig aktør. Alle bidragsyterne er presentert i dokumentet.
Resultatet er et kunnskapsgrunnlag som viser både hva kommunene har fått til, hvilke utfordringer de har møtt, og hva som kan bidra til videre utvikling.
Ta kunnskapen i bruk lokalt
Kulturskolerådet oppfordrer medlemskommunene til å lese publikasjonen og vurdere hvordan erfaringene kan brukes lokalt.
Kunnskapsgrunnlaget kan være et godt utgangspunkt for samtaler mellom kulturskolen, kommuneadministrasjonen, politikerne og aktuelle samarbeidspartnere. Det kan også brukes til å undersøke hvilke muligheter som finnes for tradisjonshåndverk i egen kommune.
Kulturskolerådet takker alle kulturskolene og samarbeidspartnerne som har delt erfaringer og bidratt til publikasjonen.
En særlig takk går til Sparebankstiftelsen DNB for tilliten og støtten til Håndverksløftet i kulturskolen.