Gode orkestertilbud gjør at flere spiller lengre

img_157.jpg
ORKESTER VIKTIG: Orkestederdeltakelse gjør at mange musikere fortsetter lengre enn de villige gjort på egen hånd. (Foto: UNOF)
24.02.2010 Egil Hofsli
Del på:

Gode orkestertilbud gjør at flere spiller lengre

OSLO: I kommuner der det er mangel på orkester- og samspilltilbud slutter unge musikere tidligere å spille enn der det fins gode tilbud.

 

De Unges Orkesterforbund (UNOF) tror musikerne selv må delta i orkesterdriften, kulturskolene kan ikke gjøre jobben alene.

 

UNOF gjennomførte i 2008-2009 en undersøkelse blant sine medlemsorkestre, NASOL (Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund) sine orkestre og landets kulturskoler for å kartlegge strykeundervisning og orkestertilbud for barn og unge i Norge. I kartleggingsprosjektet kom det fram at det er bred oppfatning om at orkestervirksomhet er viktig, både faglig og sosialt.

 

– UNOF ønsker og jobber videre for et levende orkestermiljø over hele landet, og oppfordrer kulturskoler og miljøer som ikke har orkester til å bruke mulighetene rundt seg. Går det an å etablere faste orkestergrupper på kulturskolen? Er det ikke mange nok elever, er det kanskje mulig å lage et interkommunalt orkestertilbud, sier Lotte Gordon, organisasjonskonsulent og prosjektansvarlig i UNOF.

 

UNOF mener videre at organiseringen må tilpasses lokale forhold. Et orkesterstyre bestående av foresatte og medlemmer ses som viktig.

 

– En kan ikke forvente at kulturskolene skal kunne ta all organisering av turer, pizzakvelder m.m. UNOF ser det som viktig å trekke ungdommen inn i orkesterdriften. Det er orkestermedlemmene det til syvende og sist handler om, og de kan ut fra sitt ståsted med fordel delta i orkestrenes styrearbeid, sier Lotte Gordon.

 

Visjon: ”Orkesterplass for alle”

 

Undersøkelsen viser at mange kulturskoler tilbyr undervisning på orkesterinstrumenter, men ikke alle har samspilltilbud. – Orkesterspill skaper samhold og godt miljø, og er et viktig bidrag i en sosialiseringsprosess. UNOF har som visjon et godt miljø, god tilslutning og høy musikalsk kvalitet. For UNOF betyr dette at alle som ønsker å spille i orkester skal ha mulighet for det, sier Gordon.

 

Gjennom kartleggingen ville UNOF se på tilbudet om strykeundervisning og orkesterspill for unge musikere, både gjennom lokale orkestre og ved landets kulturskoler. Videre ville UNOF se om det fantes en klar organsisasjonsstruktur for et velfungerende orkestermiljø. Det langsiktige målet med kartleggingen er å synliggjøre orkestertradisjonen og orkesteraktiviteten, og få et oppegående orkestertilbud for barn og ungdom over hele landet.

 

Framgangsmåte

 

Det kom inn totalt 236 besvarelser på de utsendte spørreskjemaene. I tillegg ble det gjort 27 intervjuer med kulturskoler og orkestre av interesse som ikke hadde svart. I del to ble 23 orkester og kulturskoler plukket ut og enda grundigere utspurt.

 

Disse utvalgte var en blanding av kulturskoler uten orkestre, kulturskoleorkestre, kulturskoler med samarbeid på tvers av kommunegrenser, og frittstående orkestre av ulike størrelse, både organisert på prosjektbasis og orkestre med ukentlige øvinger. Av særlig interesse fra tidligere svar var former for samarbeid, ulike strukturer for organisering av orkestrene, grunner til at enkelte steder ikke har orkester, samt rekruttering.

 

Hvorfor orkester?

 

– UNOF mener at et godt orkestertilbud er essensielt i instrumentalundervisningen og viktig for barn og unges trivsel. Dette var det stor enighet om også blant informantene. Alle var helt klare på at det å kunne delta i samspill eller orkester, bare er positivt for elevene, sier Lotte Gordon.

 

Det er også tydelig at korpsenes organisering er en inspirasjon for mange orkestre. I korpsene er det den sosiale møteplassen som er viktig, noe UNOF også vektlegger. Et godt miljø er ikke bare viktig for å holde på elevene. UNOF ser også på orkestervirksomhet som en viktig læringsarena, ikke bare faglig og musikalsk, men også med tanke på samarbeid, toleranse, mestring og demokrati.

 

Organisering

 

Intensjonen med kartleggingen var å se om det fantes en organisasjonsform blant landets orkestre som fungerer optimalt. Svært mange orkestre er organisert tradisjonelt, med styrer eller foreldregrupper. Medlemsorkestrene i UNOF er likevel drevet på mange forskjellige måter ut ifra lokale tradisjoner og behov, og intensjonen var å finne ut om én organisasjonsmodell fungerer bedre enn en annen. Konklusjonen på kartleggingen ble at det ikke er entydig at én organisasjonsform fungerer bedre enn en annen.

 

– Ikke overraskende er det også forskjeller på organiseringen av orkestrene avhengig av om de er barne- eller ungdomsorkestre. I barneorkestrene er ikke musikantene deltakende i styrevirksomheten, og det var heller ingen som mente barna burde sitte i noen form for styre. Dette endret seg derimot litt med ungdomsorkestre, hvor det i større grad blir tenkt igjennom om musikantene selv skal være med. Noen mener de da er i stand til å ta seg av mer styrearbeid, eller at de i hvert fall bør inkluderes i dette. Først når musikantene er på videregående nivå, er dette mer en selvfølge, men heller ikke for den aldersgruppen er det alltid slik, sier Gordon og understreker at UNOF mener det er viktig at orkesterstyrene har ungdomsrepresentanter.

 

Samarbeid

 

Nøkkelen til et godt orkestertilbud er samarbeid; samarbeid mellom foreldre, samarbeid mellom kulturskolen og de frivillige, og samarbeid mellom dirigent og styre. Samarbeid kan også være gunstig på tvers av kommunegrenser. Dette kan bidra til å skape et orkestertilbud på steder som ikke har nok ressurser selv, det være seg personressurser (elever og lærere) eller økonomiske ressurser.

 

– UNOF har gjennom sitt kartleggingsprosjekt satt lys på en del problemstillinger, og vil med bakgrunn i dette jobbe videre under mottoet ”Orkester for alle”, sier Lotte Gordon.

 

De Unges Orkesterforbund

• Landsomfattende organisasjon for barn og unge som spiller i orkester

• Arbeider for at alle barn og unge som spiller i orkester skal få best mulig vilkår for sin musikkutfoldelse

• Samarbeider nært med andre organisasjoner, og har løpende kontakt med lokale kulturskoler, Norsk kulturskoleråd og andre utdanningsinstitusjoner

• Hjelper alle medlemsorkestrene økonomisk, faglig og musikkpolitisk

• Tilbyr sine medlemmer forsikringerordninger, gratis TONO-avtale og støtte fra Frifondmidlene

• En felles samlende organisasjon overfor myndigheter og andre samarbeidspartnere for alle barne- og ungdomsorkestre i Norge

• Medlemsmassen er på nesten 4 000 enkeltmedlemmer fordelt på 125 medlemsorkestre