Kulturskolerådet i rute med kulturskoleutviklings-veiledning

2019 Veiledning 20.6.png
REFLEKSJONER OM VEILEDNING: Svein-Erik Fjeld og Kristin Geiring er to av veilederne i Norsk kulturskoleråd veilederkorps. Her deler de sine tanker om veiledningsarbeidet.
19.06.2019 Egil Hofsli (tekst og fotokollasj)
Del på:

Kulturskolerådet i rute med kulturskoleutviklings-veiledning

BERGEN: Resultatene kommer senere, men en tredel ut i veiledningssesongen kan det se ut som om Norsk kulturskoleråds veilederkorps er i godt driv mot målsettingen med sin virksomhet: Bistå 57 kulturskoleeiere og deres kulturskoler i å etablere et kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til kulturskolen i kommunen. Vi har bedt to veiledere dele sine refleksjoner rundt veiledningsarbeidet så langt.

 

Men først noen essensielle fakta om status per juni 2019:

 

  • Denne veiledningsperioden starta i januar 2019 og skal vare til juni 2020.
  • 105 veiledningsbesøk har veilederkorpset gjennomført i de 57 involverte kommunene samt i noen kommuner som skal slås sammen med søkerkommunene.
  • Ni veiledere har Norsk kulturskoleråd hatt ute på veien. Noen på egen hånd, noen i tospann.
  • Første besøksrunde etter sommeren arrangeres som en dialogkonferanse. Seks «identiske» konferanser arrangeres i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Ålesund og Ullensaker (Gardermoen) i ukene 36 og 38, som er første og tredje uke i september.

Gjennom veiledning skal kulturskoleeier og kulturskoleleder bli bedre i stand til å drive utviklingsarbeid ut fra erkjente behov, egenvurdering og analyse. Dette utviklingsarbeidet skal ha et langsiktig perspektiv som går utover avtaleperioden. Den overordnede målsettingen for veiledningsordningen er at kulturskoleeier og ansatte i kulturskolen videreutvikler en kultur for utviklingsarbeid med økt læringsutbytte som mål. Det skal skje gjennom økt kompetanse og økt forståelse for Rammeplan for kulturskolen som redskap for utviklingsarbeidet.

 

Mer om Norsk kulturskoleråds veiledning i kulturskoleutvikling her

 

Sammensatt veilederoppgave

 

Kristin Geiring (bildet), rådgiver i Norsk kulturskoleråd, er et av veilederkorpsmedlemmene. Hun har et veiledningsansvar for kommuner i flere deler av landet, for både enkeltkommuner og kommuner som får veiledning sammen, og hun veileder både alene og i tospann med andre i veilederkorpset. Geiring deltok også i første runde, og har levert følgende refleksjon etter seks måneder av veilederrunde to:

 

«Å få bistå kommunen i utvikling av kulturskolen som skoleslag, er et privilegium. Det gjør en ydmyk overfor det vi sammen skal arbeide for å utvikle til beste for innbyggerne i kommunen.  

 

Kommunegruppens sammensetting er svært viktig for hva veiledningsprosessen kan gi av resultater. Vi møter alle varianter av kommunegrupper. Noen har alt på plass med tre forvaltningsnivå er representert, skoleeier politisk og administrativt, kulturskolens ledelse, en eller flere ressurslærere og en eller flere tillitsvalgte

 

Kommunene med stabil kommunegruppe og samtlige forvaltningsnivå representert med utviklingsorienterte lærere som ser sitt samfunnsmandat, er de kommunene som har størst framdrift og lykkes i utviklingsarbeidet.


Kommuner i omstillings- og sammenslåingsprosesser har travle tider. I arbeidet med kommende ny struktur, skulle vi gjerne invitert rådmenn til dialog om best mulig framtidig organisering – for best mulig benyttelse av tilgjengelige ressurser. Noen steder kan fraværet av politisk og administrativ ledelse vanskeliggjøre veiledningsprosessen. Kommunegruppen og lærerne kan også oppfatte dette som at kulturskolen er et lite prioritert område i kommunen.


Om veilederkorpset som team


Til sammen har Norsk kulturskoleråds veilederkorps mye kunnskap og erfaring som deles internt i veilederkorpset og så deles videre i kommunene som veiledes. Veiledningsarbeidet er til tider utfordrende. Bygging av tillit tar tid, og veiledningsmetodikken er et svært nyttig hjelpemiddel når utfordringene kan oppleves i overkant store. Bygging av profesjonelle læringsfellesskap står sentralt i veiledningsarbeidet, og lærende møter læres ikke på én skoletime. Det må jobbes med systematisk, og bli en naturlig del av fellesskapets arbeidsform.

 

Veilederkorpset i kulturskolerådet er ungt, men har allerede fått god fart forover, med god bistand fra erfarne veiledere i ressursteamet. Kontinuerlig kompetanseheving i fellesskap, individuelt og i andre relevante fora, er selvsagt.

Noen steder jobber vi veiledere i tospann. Gjerne med god aldersforskjell og bakgrunn i utdanning og kompetanse. Det gir en styrke til arbeidet både for de kommunene som er så heldige å motta dem, men og til de kommunene der disse veilederne kommer som eneste veileder.

Veiledning som utviklingsgrep

 

Kulturskolen var lenge et nedleggingstruet skoleslag i mange kommuner. Vi har kommet et godt stykke videre, men vi trenger stadig å stille spørsmålet:

 

Er vi relevant i det vi tilbyr kommunens innbyggere, jamfør samfunnsmandatet i «Mangfold og fordypning», rammeplan for kulturskolen? Klarer vi å formulere for skoleeiere og innbyggerne betydningen av deltakelse i kunst og kultur?


Det er i dette perspektivet vi ser verdien i de framskritt vi sammen med kommunegruppen og lærerne får til i veiledningsprosessen. På sitt beste virker prosessen som en katalysator for skolekulturutvikling kommunalt. Om kommunen lar den virke optimalt den tiden veilederne er hos dem, kan de kanskje få til permanent kulturskoleutvikling, en felles forståelse av skoleslaget og vilje til å ta i bruk den kommunale kulturskolen med full kraft for innbyggerne.»

 

Veilederkorpserfaring fra Utdanningsdirektoratet

 

Svein-Erik Fjeld (bildet) er nytt medlem i Norsk kulturskoleråds veilederkorps i denne runden. Han er innleid til dette oppdraget, og har rikelig med veiledererfaring – fra Utdanningsdirektoratets veilederkorps overfor skolene. Her er hans refleksjon etter seks måneders tjeneste i kulturskolerådets veilederkorps. –

 

«Jeg er en hardbarket skolemann med lang erfaring fra ulike posisjoner i ulike deler av det norske skoleverket. Jeg har også godt med veiledererfaring overfor skoleeiere og skoler, men kulturskolerådets veilederordning og dens innsatsområder er jo fortsatt nytt landskap for meg. Men – det er et spennende skolelandskap jeg ser inn i!

 

Så langt registrerer jeg en organisasjon som er innstilt på varig forandring og utvikling, og som bruker et kunnskapsgrunnlag som bygger på organisasjonslæring, aksjonslæringsprinsipper, profesjonelle læringsfellesskap o.l. Slik sett er kulturskolens utviklingsretning på mange måter prinsipielt den samme som i det øvrige norske offentlige skolesystemet.

 

Flott utgangspunkt for utvikling

 

Kulturskolene jeg så langt har lært å kjenne, er ikke bare opptatt av enkeltelevenes/elevgruppenes tekniske ferdigheter og resultater. De er i høy grad opptatt av det hele mennesket, dannelse, «kulturskole for alle», elevenes utvikling i et samfunnsperspektiv osv. – helt i tråd med kulturskolens verdigrunnlag, formål og mål slik de er definert i rammeplanen.

 

Det at kulturskoleansatte på alle nivåer løfter opp dette overordnete perspektivet på kulturskolens oppgaver, hører med til organisasjonens gullbeholdning. For et flott utgangspunkt for videre utvikling! 

 

Noen kulturskoler er lite trent på å drive utvikling under paraplyen skolen som organisasjon – både i et teoretisk og praktisk perspektiv. Standardløsninger er dømt til å tape, og ikke minst derfor er det nødvendig at det fins lokal skoleutviklingskompetanse i hver kommune og i hver skole. «Fra kommunestyre til elevenes læring og vekst»-perspektivet er høyaktuelt også i dette skoleslaget.

Og her er mye å øve seg på og å lære i kulturskolene – som i norske skoler ellers.

 

Ekstern veiledning er viktig

 

Vi vet at læring er umulig uten tilbakemelding. Derfor kan det sies at veiledning er det pedagogiske grunnbegrepet. I dette perspektivet er veilederkorpset en verdifull tilvekst. Et stort internasjonalt forskningsprosjekt (1985–2008) konkluderte med at skoler som får ekstern veiledning, får bedre elevresultater enn skoler som ikke får det. Og den meget anerkjente skoleutvikleren Michael Fullan har hevdet at ekstern veiledning er helt essensielt for en skoles suksess.

 

Veiledning – i spennet mellom sokratisk forløsningskunst og ekspertrolle – krever høy kompetanse. Vi veiledere har en bratt læringskurve. Det at kulturskolerådet i all hovedsak bruker egne ansatte som veiledere, betyr at

  1. a) veilederne får den kanskje beste etterutdanningen de noensinne vil få når det gjelder skoleutvikling
  2. b) kulturskolerådet som organisasjon formidabelt hever kvaliteten på sin skoleutviklingskultur

 

Viktig med sterkere samarbeid

 

I kulturskolekretser hører jeg ofte at «Våre fag blir viktigere i framtiden!». Dette er forhåpentligvis helt korrekt, jf. både norsk og internasjonal læreplanutvikling. Ett av de viktigste målene for veilederkorpsinnsatsen, er etter min mening å etablere et mye sterkere gjensidig forpliktende samarbeid mellom kulturskole, grunnskole og videregående skole. På den måten vil kulturskolen som ressurssenter sikre seg en institusjonalisert og varig plass i kommunens samlede tjenestetilbud slik Rammeplanen for kulturskolen foreskriver. Og kommunen vil slik kunne utnytte verdifulle, framtidsrettete ressurser til beste for mange flere elever enn hva som ofte er tilfelle i dag.»

Les flere nyheter!