Viktig spørring for å styrke utviklingen av kulturskolen - ny svarfrist
TRONDHEIM: Som et bidrag til utvikling av den kommunale kulturskolen, velger Norsk kulturskoleråd å innhente oppdatert informasjon om dagens situasjon i landets kulturskoler på to viktige områder. Kartleggingen av kulturskolenes fordypningsarbeid har fått ny svarfrist: 1. september.
– 116 kulturskoler har respondert, men vi ønsker flere svar for å få et bredere grunnlag for å trekke konklusjoner. Spørringa er nå sendt ut på nytt til de kommunene som ikke har svart, sier Åste Selnæs Domaas, leder for veiledning og rammeplanutvikling i Norsk kulturskoleråd. Hun retter en stor takk til dem som allerede har svart, og håper på svar fra mange av dem som nå på nytt oppfordres om å gi et viktig bidrag til det som helst skal resultere i verdifull utvikling for hele skoleslaget.
Denne spørringa handler om kulturskolenes fordypningsprogram. Norsk kulturskoleråd ønsker å innhente oppdatert informasjon om undervisningstilbud kulturskolene tilbyr elever som har særdeles stor interesse og spesielt gode forutsetninger for å arbeide med sine fag. Landets kulturskoleledere har de viktige svarene som behøves og som kan føre til styrking av kvaliteten på kulturskolenes tjenester.
Den første spørringen som er avsluttet – etter stor deltakelse fra de kommunale kulturskolene – var en kartlegging av inkluderingsarbeidet i og gjennom de kommunale kulturskolene.
Fruktbare utviklingsprosjekt – bedre interessepolitisk arbeid
– Norsk kulturskoleråd ønsker på best mulig måte å hjelpe sine medlemmer – kommunene – til utvikling på kulturskolefeltet. Får vi mange og utdypende svar på disse undersøkelsene vil det gjøre det mulig å få til mer fruktbare tiltak, støtteordninger og utviklingsprosjekt. Likeså vil det hjelpe kulturskolerådet til å gjøre et enda bedre interessepolitisk arbeid, sier Anders Rønningen, FoU-leder i Norsk kulturskoleråd.
Å kartlegge dagens situasjon i kulturskolen grundig og fra ulike innfallsvinkler, har høy prioritet for Norsk kulturskoleråd. Dette gjøres også i samarbeid med andre. Som når kulturskolerådet i fjor bisto Telemarksforsking med å gjennomføre en spørring for å innhente informasjon til å lage kunnskapsgrunnlaget for kulturskolemeldinga. Likeså når det nylig ble sendes ut en annen spørring til kulturskolene, i forbindelse med forskningsprosjektet Dynamus. Hovedmålet for dette prosjektet er å utforske hvordan musikk kan virke inkluderende, men også ekskluderende, i ulike lærings- og utdanningssammenhenger – kulturskolen inkludert.
Kulturskoletilbudet skal spenne bredt og gå dypt
"Fordypningsspørringa" skal kartlegge hvordan kulturskolene løser oppgaven med å gi fordypningstilbud til de elevene som har både lyst og forutsetning til å fordype seg i faget sitt. I Rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», er fordypningsprogrammet videre beskrevet som et undervisningstilbud som er vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang i forhold til tilbudet i kulturskolens kjerneprogram. Det stilles krav til sterkere egeninnsats, men samtidig tilbys også fordypningsundervisning og kyndig veiledning. Fordypningstilbudet skal kunne kvalifisere eleven for videregående opplæring og høyere utdanning.
– Mange kulturskoler tilbyr svært gode fordypningstilbud, mens noen melder at de synes oppgaven med å utarbeide slik undervisning er krevende. Avhengig av tilgang til lærerkompetanse og ressursmiljø må formen på fordypningstilbudet nødvendigvis variere fra kommune til kommune. Ved å kartlegge eksisterende tilbud håper vi å kunne bidra til synliggjøring av hvordan en ut fra lokale rammebetingelser kan forme et godt fordypningstilbud. Samtidig håper vi å avdekke hvilke faktorer som påvirker kulturskolenes etablering av fordypningstilbud, hvilke rammer som må være på plass for at en skal kunne tilby fordypningstilbud til aktuelle elever, sier Åste Selnæs Domaas.
I Rammeplan for kulturskolen blir den enkelte kulturskolen oppfordret til å inngå samarbeid med andre institusjoner – på regionalt og/eller nasjonalt nivå – for å etablere fordypningstilbud, styrke kvaliteten i undervisningstilbudet og få bredere tilgang til lærerkompetanse.
– Gjennom kartlegginga håper vi også å avdekke samarbeidsmodeller med aktuelle ressursmiljø som kan inspirere andre kommuner som er i gang med å etablere eller videreutvikle fordypningstilbud for kulturskolenes elever, sier Åste Selnæs Domaas.
Nyheter om funnene og deling av gode eksempler
Nyhetetssaker om funnene i begge spørreundersøkelsene vil bli offentliggjort på Norsk kulturskoleråds nettsted kulturskoleradet.no. Planen er også å legge ut henvisninger til gode eksempler.