Kulturskolerådet har gitt innspill til arbeidet med framtidas videregående opplæring. Vi mener kunst og kultur må være en del av alle elevers allmenndanning, samtidig som elever som velger kunstfag må sikres reell og sammenhengende fordypning gjennom hele det treårige løpet.
Utdanningsdirektoratet skal utvikle et nytt rammeverk for innhold og struktur i videregående opplæring og skisserer hvordan ny oppbygging kan se ut. De ønsker innspill høsten 2026 før en formell høring høsten 2027.
Kulturskolerådet har levert innspill hvor vi støtter målet om en videregående opplæring med bedre sammenheng, større mulighet for fordypning og flere veier til studiekompetanse, men hvor vi samtidig påpeker at en likere oppbygging ikke må føre til at særegenhetene i fagområdene forsvinner.
I innspillet trekker vi særlig fram fire forhold:
- Kunst- og kulturfaglig kompetanse må inngå i det felles innholdet for alle elever.
- Studieforberedende opplæring må bygge på et bredt kompetansebegrep der også praktiske, skapende og utøvende kunnskapsformer anerkjennes.
- En framtidig retning for estetiske fag må gi rom for fagspesifikke og sammenhengende løp gjennom alle tre år.
- Musikk, dans og drama (MDD) og Kunst, design og arkitektur (KDA) må anerkjennes som deler av lokal og regional kulturell infrastruktur med betydning langt utover den enkelte elev.
Vårt innspill legger særlig vekt på fagområdene som i dag inngår i Musikk, dans og drama og KDA, og på sammenhengene mellom kulturskolen, videregående opplæring, høyere utdanning og kunst- og kulturlivet.
Kunst og kultur er en del av allmenndanningen
I innspillet beskriver vi hvordan kunst og kultur er en del av elevenes allmenndanning og gir dem kompetanse til å uttrykke seg, delta i kulturelle fellesskap og forstå og kritisk vurdere samfunnet de er en del av. Elevene bør derfor ikke bare lære om kunst, kulturarv og kulturelt mangfold, men også få erfaring med å skape, utøve, tolke og kritisk vurdere kunstneriske og estetiske uttrykk.
Vi mener at studieforberedthet må forstås bredt, og at kunst- og kulturfagene må anerkjennes som egne kunnskaps-, uttrykks- og erkjennelsesformer. For elever som skal videre til høyere kunstfaglig utdanning handler opplæringen om mer enn teoretisk kunnskap. Den krever praktiske ferdigheter, kunstnerisk selvstendighet, teknisk kompetanse og evne til fortolkning, skapende arbeid og samhandling, utviklet gjennom systematisk og langsiktig øving.
Retningsvalg
Vi ser muligheter i den foreslåtte retningen for estetiske fag. En bredere retning kan gi større synlighet, flere kombinasjonsmuligheter og legge til rette for samarbeid på tvers av kunstfagene, men samtidig har MDD og KDA egne arbeidsformer, kunnskapsgrunnlag og behov for progresjon.
For mange elever er videregående opplæring en videreføring av kunstfaglig kompetanse som er utviklet over flere år, blant annet i kulturskolen og det frivillige kulturlivet. Andre møter eller velger å fordype seg i kunstfagene først i videregående skole og en ny struktur må kunne ivareta begge.
En framtidig estetisk retning må derfor gi rom både for elever som ønsker å utforske flere kunstfag, og for elever som trenger fagspesialisering og sammenhengende progresjon gjennom alle tre år. Det forutsetter tilstrekkelig tid til praktisk og utøvende øving og utøving, samt tilgang til lærere og fagmiljøer med relevant kompetanse. Som vi poengterer i innspillet: Bredde og dybde kan forsterke hverandre når bredden utvikles fra et tydelig kunstfaglig fundament.
Betydning langt utover den enkelte elev
MDD og KDA har betydning langt utover den enkelte elevens opplæringsløp, og tilbudene er del av den lokale og regionale kulturelle infrastrukturen og bidrar til kompetanse, rekruttering, kulturaktivitet og møteplasser i både det profesjonelle og frivillige kunst- og kulturlivet.
Kulturskolen er en viktig aktør i det samme kunstfaglige opplærings- og fordypningsøkosystemet. Svekkes den kunstfaglige fordypningen i videregående opplæring, kan presset på kulturskolene og andre lokale fordypningstilbud øke, om kan forsterke sosiale og geografiske forskjeller. Kulturskolene kan ikke forutsettes å kompensere for redusert faglig innhold i videregående opplæring.
Vi mener derfor at konsekvensene må utredes før en ny struktur fastsettes, og at alternative modeller bør prøves ut ved skoler med ulike fagtilbud og geografiske forutsetninger.
Les innspillet vårt
Innspillet blir et viktig grunnlag for Kulturskolerådets videre interessepolitiske arbeid, blant annet i utarbeidelsen av vårt høringssvar til NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn. Utredningen løfter skolens brede danningsoppdrag og foreslår blant annet å styrke praktiske og estetiske fag.
Sterke kunstfaglige utdanningsløp er viktige både for den enkelte elev og for samfunnets framtidige tilgang til kunstnerisk kompetanse, kulturelle møteplasser og et levende kunst- og kulturliv.
Les Kulturskolerådets innspill om framtidas videregående opplæring her