Ba staten gi kommunene 80 mill. kr i kulturskole-utviklingsmidler
OSLO: På budsjetthøringa i Stortingets utdannings- og forskningskomite argumenterte Norsk kulturskoleråd blant annet for hvorfor det behøves 80 millioner kroner i søkbare kulturskoleutviklingsmidler til kommunene. Du kan se høringa i opptak på Stortingets nett-tv.
Kulturskolerådets representanter forklarte videre komiteens medlemmer hvorfor det også behøves fire millioner kroner ekstra til Kulturskolerådets eget kulturskoleutviklingsarbeid over statsbudsjettet neste år. Dette for å styrke organisasjonens arbeid med veiledning og forsknings- og digitalitetsrelatert arbeid samt en justering for lønns- og prisvekst for perioden 2018–2021.
Ser stort behov for utvikling innen skoleslaget
I sitt skriftlige høringsinnlegg viser Kulturskolerådet til Meld. St. 18 (2020 –2021) Melding til Stortinget Oppleve, skape, dele Kunst og kultur for, med og av barn og unge, også kalt barne- og ungdomskulturmeldinga, og det faktum at Norsk kulturskoleråd der løftes fram som en nødvendig og vesentlig organisasjon innen skole- og oppvekstfeltet.
Kulturskolerådet skriver i sitt innlegg at utviklingsbehovet i skoleslaget er stort, og viser til et utvalg viktige utviklingsområder:
- Den demokratiske dimensjonen – gjennom å høre barn og unges stemmer
- Mangfoldsdimensjonen – hvor Stortingets visjon «Kulturskole for alle» blir ivaretatt
- Fordypning – slik at barn og unge over hele landet kan få de samme mulighetene til å
utvikle sine talenter - Samarbeid med grunnskole og barnehage med utgangspunkt i kulturskolens
kompetanse og grunnskolenes/barnehagenes behov for å styrke egen kompetanse - Digitalitet – slik at innovasjonene gjennom koronapandemien kan videreforedles
Søkbare midler til kulturskoleutvikling
På veien mot «kulturskole for alle» har Stortinget gjennom barne- og ungdomskulturmeldinga vedtatt høye ambisjoner på vegne av de kommunale kulturskolene og kulturskolenes samfunnsoppdrag i en helhetlig kommunal kontekst. Norsk kulturskoleråd mener at med trange kommunerammer er dette ikke dette en utvikling som skjer av seg selv.
Derfor ønsker Kulturskolerådet at det etableres en ordning med søkbare midler til dette kommunale utviklingsarbeidet i størrelsesorden 80 millioner kroner, og at dette innarbeides i statsbudsjettet for 2022. Norsk kulturskoleråd ser for seg at Kulturskolerådet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Udtdanningsdirektoratet og KS, kan utarbeide kriterier og administrere ordningen.
Når det gjelder ekstrakronene som Norsk kulturskoleråd ønsker via statsbudsjettet for 2022, til organisasjonens eget kulturskoleutviklingsarbeid, så ønskes det følgende fordeling:
- 1 000 000 kr til styrking av veiledningsordningen
- 500 000 kr til et økt sasing på initiering av kulturskolerelatert forskning
- 500 000 kr til å medvirke til nye og bedre digitale løsninger for kulturskolen
Og avslutningsvis bes det altså om 2 000 000 kr til justering for lønns- og prisvekst i perioden 2018–2021. I denne perioden har tilskuddet via statsbudsjettet til kulturskoleutvikling via Kulturskolerådet vært samme kronebeløpet hvert år.
Les Kulturskolerådets høringsinnlegg i sin helhet her
Høringa kan ses i opptak på Stortingets nett-tv
Høstens budsjetthøring var en hybrid av fysisk konferanse og videokonferanse. Høring ble overført direkte på Stortingets nett-tv (Se opptak her). Norsk kulturskoleråd stilte på Stortinget med direktør Morten Christiansen og rådgiver Lars Emil Johannessen, som leder Kulturskolerådets politiske sekretariat. Christiansen framførte innlegget.
Dette var det første av to høringsmøter som arrangeres i utdannings- og forskningskomiteen denne høsten. Det andre arrangeres 8. november.
Her finner du komiteens nettside
Dette er medlemmene i utdannings- og forskningskomiteen
Komiteen velger fritt hvem som får informere
Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger fram sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.
Komiteen står helt fritt til å velge hvem som skal høres. Det er ingen som har krav på å få delta på en høring. Komiteen forutsetter at regjeringa har hørt alle berørte parter før saken legges frem for Stortinget. Høringen kommer i tillegg til den andre informasjonen komiteen har.
Som regel inviterer komiteen alle relevante organisasjoner som har søkt om å delta på høring. Organisasjonen bør være landsomfattende.
Høringene er målrettet informasjonsinnhenting og ikke noe debattforum. Publikum har ikke anledning til å ta ordet. Etter en bolk med innlegg stiller komiteens medlemmer spørsmål etter tur. Sakens ordfører får som regel stille spørsmål først.
Komiteen ønsker også å få overlevert en kort skriftlig oppsummering av organisasjonens synspunkt. Det skrives vanligvis ikke referat fra ordinære høringer. Høringer som har vært overført på Stortingets nett-tv kan gjenfinnes i videoarkivet.
Ved siden av å være et redskap for informasjonsinnhenting for komiteen, er en slik høring en viktig mulighet for interesseorganisasjoner til å forsøke å påvirke de beslutningene politikerne skal ta.