Historisk samarbeid skal styrke samisk kultur og identitet

Historisk samarbeid skal styrke samisk kultur og identitet

Nasjonalt senter for samisk i opplæringa (Sámi lohkanguovddáš - Sáme låhkåmguovdásj - Saemien lohkemejarnge) og Kulturskolerådet har i dag inngått en helt ny samarbeidsavtale med mål om å realisere støtteressurser for samiske kulturfag til Rammeplan for kulturskolen, Kulturskole for alle.

– Dette er gledelige nyheter til alle barn som ønsker et samisk kulturskoletilbud. For at det skal bli et godt faglig tilbud er det viktig at alle aktører samarbeider og bidrar til å løfte samiske kulturfag, sier sametingsråd Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell (bildet).

– Sametinget anser kulturskolene som en viktig arena for oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.  Vi ser fram til å se resultatene av samarbeidet – slik at alle barn og unge får et samisk kultur- og kunnskapsløft over hele landet gjennom kulturskolene, sier Lifjell.

 
Rammeplan med større fokus på samisk innhold og perspektiv

I rammeplanen Kulturskole for alle, som ble lansert i vår, er samisk innhold og perspektiv betydelig styrket. Der står det blant annet:  

(…) Gjennom samiske kulturfag tar kulturskolen et særlig ansvar for aktiviteter og opplæring som bygger på samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap. Disse tilbudene rettes mot den samiske befolkningen spesielt, og også mot befolkningen generelt. (…)  

Leder for utviklingsarbeid i Kulturskolerådet og sekretariatsleder for rammeplanarbeidet, Åste Selnæs Domaas, forteller om en svært imøtekommende samarbeidspartner og en konstruktiv prosess, som har ledet frem til dagens samarbeidsavtale. 

 
– Det er ingen selvfølge at kulturskolen som skoleslag forstås og ses på som en naturlig målgruppe for Nasjonalt senter for samisk i opplæringa sitt arbeid. Kulturskolerådet ønsker å takke senteret for at de nå ser kulturskolens potensial i kommunenes arbeid med å jobbe med samiske kulturfag, og i arbeidet med å styrke samisk identitet, sier Domaas.

Senterleder ved Nasjonalt senter for samisk i opplæringa, Karen Inga Eira, er glad for at det historiske samarbeidet nå er i gang.

 
– I vårt mandat skal vi bidra til at barn, unge og voksne skal få kvalitativt god og likeverdig opplæring i og på de samiske språkene. Vi tenker at det er særlig viktig for barn og unge å få en variert og mangfoldig erfaring med samisk språk og kultur gjennom ulike aktiviteter. Vi ønsker å bidra til at kulturskolene får enda mer kunnskap om det samiske for å formidle dette videre til sine elever, understreker hun.

Viktig milepæl og forsoning

Anna Rennemo er rådgiver for urfolk og nasjonale minoriteter i Kulturskolerådet, og har jobbet tett med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa for å få avtalen etablert..


Hun er glad for at senteret ønsker å lede, koordinere og ha det faglige ansvaret, og ikke minst sørge for at støtteressursene som utvikles er i tråd med urfolksperspektiv og bygger på samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap. Hun peker på et uttrykt behov for ressurser som beskriver kjerneverdier i samiske kunst- og kulturfag, slik at dette kan legge premissene for en fagidentitet for samiske kulturfag i kulturskolen. 

– En slik beskrivelse til bruk i kulturskolen finnes ikke i dag. Dagen i dag er derfor en viktig milepæl, understreker hun.



Videre forteller Rennemo at dette også kan og bør ses som et sentralt og virkningsfullt forsoningstiltak.

Mangler finansiering

Selv om samarbeidsavtalen nå er på plass, betyr dessverre ikke det at støtteressursene for samiske kulturfag til rammeplanen helt sikkert vil se dagens lys.

Leder for interessepolitikk i Kulturskolerådet, Anders Rønningen, understreker at arbeidet vil kreve ressurser.

– Dette er et omfattende og krevende arbeid og noe som skal utvikles på fire forskjellige språk, noe som vil kreve at senteret må jobbe over flere år med dette. Kulturskolerådet vil derfor i samarbeid med senteret arbeide for å finne de nødvendige midlene. Vi ser at denne læringsressursen vil kunne bidra stort i å løfte samiske kulturfag i kommunene, og vi har stor tro på at aktuelle nasjonale myndigheter vil være med å sikre at dette lar seg realisere, avslutter Rønningen.