Debatt om Stortingsmelding nr. 39
OSLO: Etter debatten i Stortinget tiradag 2. mars kan man kostatere at Stortingsmelding nr. 39, "Ej blot til lyst," bærer sin tittel med rette.
Selv om SV og Arbeiderpartiets medlemmer i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen kjempet for å få gjeninnført de øremerkede midlene, og dermed også taket på foreldrebetalingen, viste det seg at kampen for kulturskolen og mottoet "kulturskole for alle" var til liten nytte.
Statsråd Kristin Clemet argumenterte for at de nye reglene vil fjerne de lange køene til kulturskolene, og at dette vil vitalisere lokaldemokratiet - samt gi større handlefrihet.
Jo, det er ingen sak å fjerne køer til kulturskolene gjennom å skru prisen nok opp - slik mange kommuner nå er i ferd med å gjøre. Dermed taper også foreldrene, og i neste omgang barna.
Norsk Kulturskoleråd har i alle år kjempet for at staten skal øke sin andel av finansieringen. Målsettingen om at minst 30 prosent av barna skal benytte seg av et kommunalt kulturskoletilbud er man nå milevis fra, og enda lenger fra at staten skal betale 45 prosent av mofoa. I dag betaler den femten, og pilen peker nedover!
Alt dette til tross for at et flertall på Stortinget mener at økt, kulturell bevisthet er viktig både for nyskaping, kreativitet og iderikdom.
Forstå det den som kan!
I en tid der svært mange kommuner har benyttet sjansen til å øke skolepengesatsen eller bortfallet av øremerking fra 1. januar 2004, og svært mange foreldre er redde for at de ikke vil få råd til å benytte seg av kommunens kulturskoletilbud, er barna tapere i en politikk som kan føre til at bare de mest ressurssterke foreldrene tar seg råd til å la barna benytte seg av kulturskoletilbudet.
Forskjellen er at det før dreide seg om privatskoler, mens vi nå snakker om et offentlig, ja endog lovpålagt, tilbud.
Trondheim Kommune har svart med å foreslå at det innføres prisgaranti på kulturskoletilbudet sitt.