Kreative fag i skolen forbedrer PISA-resultater
Imponerende resultater fra norsk kulturskolemodell inspirerer nå politikere fra alle de nordiske landene.
Dans, drama og teater skal være med til å utvikle engasjerte og dyktige elever i hele Norden.
Politikere i alle de nordiske landene har gjennomført et forstudium om hva kreative fag som drama, dans og teater betyr for skolelevenes trivsel og faglige prestasjoner, skriver politikkavisen.no. Resultatet er entydig:
- Elevene blir langt mer ansvarlige for egen læring og bedre til å presentere stoffet når kreativ utfoldelse kommer med inn i skolen. Som en ekstra gevinst blir elevene også bedre i matematikk og morsmålsfag, noe som kan avleses direkte i PISA-sammenheng, sier Mogens Jensen, formann i Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg, til politikkavisen.no.
Avgjørende ferdigheter
Kreativitet og innovasjon er helt avgjørende ferdigheter hvis de nordiske landene også i framtiden skal utvikle konkurranseevnen og vekstmulighetene i globale markeder. Derfor påpeker nå Nordisk Råd at det er viktig at de kreative fagene kommer opp på den nasjonale dagsordenen for skole- og undervisningspolitikk i alle de nordske landene.
I forstudien har Nordisk Råd sett nærmere på de kreative fagene i Norge, Finland og på Island. Kulturskolemodellen i Norge er den mest omfattende. Her er 407 kulturskoler spredt ut i alle kommunene i landet.
Internasjonalt har oppmerksomheten omkring kunstfagenes betydning i undervisningen økt, ikke minst som følge av at UNESCO har satt Kunst i Utdanningen (Arts in Education) på agendaen.
EU-kommisjonen har også utnevnt 2009 til kreativitetens år, og England har satt i verk en storstilt satsing, "Every Primary School to become a Musical School", som har fått tilført 332 millioner pund.
Mangel på kunnskap om kreativitet
- I en del år nå har skolesystemenes fokus på PISA, kontroll og konkurranse ført til at det ikke har vært oppmerksomhet omkring trivsel og den demokratiske, sosiale og empatiske kvaliteten i skolen. Men nå har vi mer enn noensinne bruk for kreative og innovative kompetanser. I dag styres utdanningsdebatten i høy grad av resultater fra internasjonale kunnskapsmålinger som har en tendens til utelukkende å måle på de boklige fagene, forklarer Risto Autio, Finlands medlem av kultur- og utdanningsutvalget i Nordisk Råd, til politikkavisen.no.
I forstudien har Rådet kartlagt flere eksempler på at kreativitet forbedrer lærings- og undervisningsmiljøet. Men ikke alle landene har tilstrekkelig kunnskap om hva lærere, ledelse og lokalsamfunnet konkret skal gjøre for å oppnå denne kreativiteten.
- Målet er ikke at alle elevene nå skal ende med å bli kunstnere. Kunst og kultur har en egenverdi og et potensial for å øke den trivsel og læringskvalitet som landene i Norden allerede har mye av. Men det mangler en tverrgående satsing og koordinering mellom landene som kan føre til enda bedre resultater, avslutter utvalgsformannen Mogens Jensen.