Livsløpsperspektivet
Kulturskolen som samskapingsaktør, i et livsløpsperspektiv
Et av kjennetegnene på fremtidens kulturskole handler om en bredere tilnærming til målgruppe og type aktiviteter.
Fremtidens kulturskole vil gjerne se nærmere på hvordan den enkelte kommune og den enkelte kulturskole tenker seg å kunne utvikle kulturskolen sin i et livsløpsperspektiv. Hva kan det bety?
I jakten på hvilken rolle kulturskolen kan ha i de ulike livsfasene, vil vi gjennomføre brukerreiser, dialogkafeer eller tjenestereiser, med særlig fokus utover hovedmålgruppen for kulturskolen, 6-19 år.
Kulturskolen som ressurssenter kan være et godt utgangspunkt for å se nærmere på «livsløpsperspektivet» i kulturskolens rolleforståelse og samfunnsoppdrag.
Hva betyr livsløpsperspektiv?
Utgangspunktet handler om god oppvekst og godt liv. Hva skal til for at alle kan leve et så godt liv som mulig i alle livsfaser? Når dannes grunnlaget for det gode liv?
Kulturskolen kan være en ressurs i oppvekst- og utdanningsløpet, som sammen med mange andre aktører bidrar til å skape varige verdier og erfaringer, læring og mestring som legger grunnlaget for det gode liv.
Lokalsamfunnet skal bidra til et godt og verdig liv i alle faser av livet. Kulturskolen kan bidra på mange måter, på ulike arenaer og for forskjellige målgrupper og formål. Den enkelte kommune, må ta grep rundt sin kulturskole, som gjør den i stand til å tilby relevante og viktige tjenester til beste for sine innbyggere hele livet. Hvilken rolle har og kan kulturskolen ta i dette?
Hovedmålgruppen for kulturskolene er innbyggere i aldersgruppen 6-19 år. Hovedaktiviteten er opplæring i kunstfag. Kulturskolen er, som navnet sier, en skole. Allikevel finnes det store muligheter i kulturskolenes kompetanse og «mulige portefølje» til å bidra i enda større grad, for flere målgrupper.
Les mer om kulturskolen som inkluderings- og integreringsarena i Stortingsmelding 18, kapittel 8.6.