Andre program og prosjekt

Del på:

Andre program og prosjekt

Her finner du omtaler av program og prosjekt som for tida ikke er aktuelle, eller definitivt er historie.

 

Tidligere program og prosjekt

De unges arena

Umoja

KulMat

Kulturarrangør (KultArr)

Gehørbasert ledelse

IRIS

KRUt

Kreativt Oppvekstmiljø (KOM!)

Kom i Fokus

Kulturskolefokus

Positivt skolemiljø

 

IRIS

I perioden 2014-2017 ble prosjektet IRIS - gjennom tre delprosjekt - gjennomføre som et felles løft innen musikkopplæring for barn og unge gjennom kulturskoler i Buskerud/Telemark/Vestfold (BTV).

 

IRIS var et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen/Dextra Musica og følgende:

 

  • Vestregionens Ungdomssymfonikere på vegne av sine medlemskommuner/kulturskoler
  • Sandefjord kulturskole på vegne av kommunene/kulturskolene og i samhandling med det frivillige musikkliv, i Vestfold/Grenlandsområdet
  • Norsk kulturskoleråd region BTV på vegne av El Sistema Norge-prosjektet

Både talent og bredde

 

De tre prosjektene som sammen dannet IRIS samhandlet om rekruttering, bredde- og talenttilbud, pedagogisk kompetanseutvikling og erfaringsspredning og formidlingskompetanse i store deler av BTV-regionen. Prosjektene var talentutvikling VUS (Vestregionen), talentutvikling Vestfold/Grenland og El Sistema, som er et musikkopplæringsprosjekt med stort fokus på inkludering, tilgjengelighet og bredde.

 

Geografiske hovedområder var Vestregionen (vest og sør for Oslo), Vestfold/Grenland og El Sistema-kommunene (Nome, Larvik, Øvre og Nedre Eiker og Oslo).

 

IRIS er den greske gudinnen som var bindeleddet mellom gudeverdenen og menneskene. I prosjekt IRIS var kulturskolene bindeleddet mellom elevenes grunnopplæring, deres deltakelse i fritidskulturlivets ensembler og kvalifisering til et yrkesmessig studium for de som greier å kvalifisere seg for dette.

 

Tilgang til klassiske enere

 

I samarbeidsprosjektet ga Dextra Musica, et datterselskap av Sparebankstiftelsen DNB, prosjektet tilgang til sine 60 klassiske musikere. Disse er i toppsjiktet blant norske strykere, og har til felles at de låner strykeinstrument av Dextra Musica.

 

Dextra Musica har en av verdens fineste samling av klassiske strykeinstrument. Til gjengjeld yter musikerne tjenester tilbake til stiftelsen, og disse tjenestene vil være et av fundamentene i IRIS. Musikerne vil delta som inspiratorer for kulturskolens lærere og elever, og vil være å se på en rekke av regionens arenaer i årene som kommer.

 

Av Dextra Musicas «stall» kan nevnes Hemsingsøstrene, Henning Kraggerud, Elise Båtnes, Ernst Simon Glaser, Frida Fredrikke Waaler Wærvaagen (fra Vestfold), Berit Cardas og Bjørg Lewis (begge fra Buskerud).

 

Plagge som kunstnerisk leder

 

Prosjektet i Vestfold/Grenland hadde pianist og komponist Wolfgang Plagge som kunstnerisk leder. Plagge er en kjent størrelse innenfor det norsk musikkliv, som pianist har han holdt konserter over hele landet siden han debuterte i Universitetets aula i Oslo som tolvåring. I dag er han vel så kjent som komponist, kåsør, plateprodusent og inspirator for nasjonale og internasjonale talentsatsinger.

 

 

De unges arena

De unges arena var et utviklingsprogram som skulle styrke kulturskolen som de unges arena gjennom et kvalitativt godt kunst- og kulturfaglig tilbud for aldersgruppa 13-18 år, med fokus på motivasjon, mestring og muligheter.

 

Presentasjon av De unges arena

 

Programmet ble gjennomført som treårige prosjekt i fylker og regioner der alle kommuner ble invitert til å delta med sin kulturskole og en samarbeidspart. Det være seg en ungdomsskole eller annen etablert arena for ungdom i alderen 13-18 år.

 

Til prosjektenes nettverkssamlinger og fagdager ble det engasjert høyt kvalifiserte pedagoger og kunstnere som bidro med foredrag og verkstedkurs.

 

Deltakernes kompetanse skulle styrkes gjennom fordypning og videreutvikling innen eget fagområde. Dette ved at det blant annet ble tilført nye arbeidsmåter både innen eget fagområde og på tvers av ulike disipliner.

 

Kommunene som deltok forpliktet seg til å delta med inntil seks personer på to tredagers nettverkssamlinger samt minst én fagdag per år i treårsperioden prosjektet varte. Kulturskolens leder skulle delta som prosjektansvarlig i sin kommune. Kommunene betalte en deltakeravgift på 20.000 kroner per prosjektår.

 

To DUA-prosjekt ble gjennomført: I Hedmark og Oppland samt i BTV-regionen (Buskerud, Telemark og Vestfold) i perioden 2013-2015.

 

 

Umoja

Dette var et internasjonalt program for freds- og samfunnsutvikling.

 

Programmet ble gjennomført i regi av Norsk kulturskoleråd, og fullt ut finansiert av det norske Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Maputo, men mottok også tilskudd fra andre. Prosjektet ble avsluttet i 2014.

 

Deltakere var utvalgte kulturinstitusjoner og talentfulle, unge artister fra åtte land; Mosambik, Sør-Afrika, Zimbabwe, Tanzania, Kenya, Etiopia, Nederland og Norge.

 

Norske pilotskoler

 

Kulturskolene i Trondheim, Fredrikstad og Kristiansand var pilotskoler i utviklingen av det opprinnelige konseptet.

 

Ved flere anledninger deltok elever, lærere og ledere fra norske kulturskoler på camper organisert i tilknytning til Umoja-programmet. Intensjonen var å gi disse erfaringer fra de arbeidsmåter som er utviklet innen programmet.

 

Umoja-konsert som tv-show

 

Den store Umoja-konserten i Maputo ble en årlig begivenhet som ble sendt som nyttårskonsert på flere nasjonale fjernsynsstasjoner i det østlige og sørlige Afrika. Konserten var en blanding av sirkus, musikk og dans. Unge kunstnere fra Umoja delte scenen med profesjonelle og populære artister fra regionen.

 

På det meste var over 100.000 mennesker til stede under tv-opptakene. Konserten ble kringkastet til mange land, og hadde over 100 millioner seere.

 

I Mosambik ble det verdsatt at Norge har støttet tiltak der landet for omverden fikk presentere det ypperste av sin kultur og sine unge talenter samt at afrikanske og vesteuropeiske utøvere kunne samarbeide på denne måten.

 

KulMat

I prosjektet KulMat som Norsk kulturskoleråd gjennomførte i samspill med en rekke kommuner (55), to departement og flere samspillpartnere, i perioden 2011–2014, var ett av målene å utvikle en fagplan. Denne fagplanen finner du her. Merk: Denne fagplanen må verken innholds- eller utformingsmessig forveksles med fagplanene som inngår i rammeplan for kulturskolen. Likevel kan denne planen være nyttig for kulturskoler som ønsker å fokusere matfaget i sin skole.

 

Ytterligere informasjon om KulMat-prosjektet kan du få ved henvendelse til Norsk kulturskoleråd.

 

Kulturarrangør (KultArr)

Merk: veiledningshefte og sjekklister er fortsatt å finne her (se nedenfor).

 

Med skoleringstilbudet Kulturarrangør (KultArr) ønsket Norsk kulturskoleråd å bidra til økt fokus på kompetanse og høy kvalitet rundt forberedelser og gjennomføring i forhold til ulike produksjoner på kulturskolen.

 

Norsk Kulturskoleråd laget, i samarbeid med kulturskolene i Trondheim og Oppdal, et undervisningsopplegg som omhandler alt det praktiske rundt en produksjon.

 

Gjennom skolering som KultArr kan kulturskoleelever få ansvar for å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre kulturarrangement. En kulturarrangør skal rett og slett sørge for at arrangementet gjennomføres på en best mulig måte for både deltakere og publikum.

 

Gjennom skolering som KultArr er målsettinga at kulturskolens elever bygger kompetanse som kulturarrangører som kan benyttes av kulturskolen, i det lokale kulturliv og i kulturproduksjoner i det ordinære skoleverket.

 

Gjennom praktisk samarbeid med lokal og regional UKM og DKS vil KultArr være et bidrag til å se kulturskolene, DKS og UKM som sentrale, utfyllende ordninger i regjeringens kulturpolitikk for barn og unge.

 

Veiledningsheftet "KultArr - KulturArrangør i kulturskolen"

 

Sjekklister fra veiledningsheftet "KultArr - KulturArrangør i kulturskolen"

 

Sjekklistene enkeltvis

 

 

Gehørbasert ledelse

 

Gehørbasert ledelse varr et satsingsområde innenfor de nasjonale nettverksprogrammene, spesielt tilrettelagt for kulturskolerektorer.

 

KS tildelte Norsk kulturskoleråd 1,1 millioner kroner fra sitt OU-fond både i 2009 og 2010 for at det skulle utformes et eget lederprogram for kulturskolene.

 

Programmet, som ble lagt opp som et treårig program, hadde et omfang på 20 timer årlig undervisning med hjemmeoppgaver. Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane var piloteringsarenaer for utviklingen av programmet som i sin endelige form først ble gjennomført i Aust- og Vest-Agder og Finnmark.

 

Gehørbasert ledelse ble utarbeidet i samarbeid med en ressursgruppe bestående av Inger-Anne Westby fra Norsk kulturskoleråd / Norges musikkhøgskole, Erlend Dehlin fra NTNU/TØH og SINTEF, Einar Øverenget fra Humanistisk Akademi og Håvard Moe fra KS-Konsulent.

 

I 2013-2014 studerte drøyt 30 kulturskoleledere seg fram mot det erfaringsbaserte masterstudiet i kulturledelse som Norges musikkhøgskole (NMH) bebudet skulle startes opp høsten 2014 (studiet er fortsatt ikke realisert, red.anm. våren 2016). Det gjorde de gjennom studiet kultur, kritikk og kommunikasjon, som var utviklet av NMH sammen med Norsk kulturskoleråd. Disse har allerede fått godkjent studiet gehørbasert ledelse.

 

 

KRUt

Dette var et skandinavisk prosjekt, som Sveriges Musik- och Kulturskoleråd (SMoK), Dansk Musikskolesammenslutning (DAMUSA) og Norsk kulturskoleråd var sammen om.

 

De tre organisasjonene leverte i februar 2010 en søknad om et såkalt Interreg IVA-prosjekt innenfor Kattegat/Skagerak-området (KASK). Søknaden om EU-midler ble innvilget i mai 2010.

 

Utviklingen av prosjektet skjedde i regi av Norsk kulturskoleråd region BTV, og prosjektet var forankret i Norsk kulturskoleråds sentralstyre.

 

Navnet KRUt står for kulturell mångfald, reell integration, unga talanger, teknik i undervisningen, og KRUt hadde fem fokusområder, hvorav to siste var obligatoriske for alle deltakere:

 

1) Styrke mangfoldsperspektivet

2) Integrere ungdommer med funksjonshinder

3) Utvikle profesjonelle kunstnere

4) Øke digital kompetanse

5) Øke utdannelse i entreprenørskap

 

På norsk side deltok følgende ni kommuner fra fem fylker:

  • Buskerud: Drammen, Kongsberg, Skien,
  • Vest-Agder: Kristiansand, Mandal
  • Vestfold: Horten, Larvik, Nøtterøy
  • Østfold: Moss

Prosjektet hadde en økonomisk ramme fra EU på i overkant av 13 millioner kroner, med cirka to tredeler fra EUs regionale utviklingsfond og resten fra norske IR-midler.

 

Kommunene bidro i tillegg med cirka seks millioner kroner i form av dokumentert tid som gikk med til prosjektet samt 500.000 kroner i kontantinnsats. Midlene dekket reise, mat og opphold på samlinger samt utgifter til eksterne foredragsholdere. KRUT hadde en prosjektleder i en 50 prosent-stilling og kjøpte økonomitjenester fra kulturskolerådet sentralt tilsvarende en 20 prosent-stilling.

 

 

Kreativt Oppvekstmiljø (KOM!)

Med røtter i prosjektet Positivt Skolemiljø utviklet Norsk kulturskoleråd region BTV og Norsk kulturskoleråd sentralt kulturskoleutviklingsprogrammet Kreativt Oppvekstmiljø (KOM!).

 

Dette treårige nettverksprogrammet ble senere spredt til nye regioner. Mens Positivt Skolemiljø primært var innsiktet mot grunnskolen, tok KOM! utgangspunkt i kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter.

 

KOM! vektla det å øke volum og kvalitet på kulturproduksjoner for og med barn

og unge i skole og lokalmiljø, og samlet personell både fra kulturskoler og grunnskoler.

Hver nettverksamling i KOM! hadde både et kunstnerisk, faglig aspekt og et lederutviklingsaspekt.

 

Det ble benyttet profilerte, anerkjente kunstnere og foredragsholdere innenfor de ulike fagområdene. Det ble utarbeidet verktøy for utvikling og gjennomføring av kulturproduksjoner i kommunene. Mange kommuner har utviklet modeller for videre samarbeid mellom kultur- og grunnskolen ut fra målet om å gjøre kulturskolene til kommunens lokale ressurssenter.

 

KOM!-prosjektene

  • KOM! BTV: for Buskerud/Telemark/Vestfold (2005-2007)
  • KOM! Hordaland/Rogaland (2006-2008)
  • KOM! Trøndelag: for Nord- og Sør-Trøndelag (2008-2010)
  • KOM! Øst: Akershus/Oslo/Østfold (2012-2014)

 

KOM!-avleggere

Innenfor KOM! Trøndelag oppsto flere ”piloter”:

 

  • KOM! Barnehage ble utskilt som eget prosjekt fra 2009 og holdt på til 2011
  • KOM! Storby ble etablert som eget prosjekt hvor Trondheim kommunale kulturskole inngikk i et samarbeid med åtte grunnskoler og fire barnehager i kommunen
  • KOM! Videregående går nå videre som eget prosjekt med arbeidstittel "Kulturskolen og DKS - en arena for ungdoms utvikling av kulturkompetanse". Oppstart våren 2012

 

Kom i Fokus

Kom i Fokus var et treårig utviklingsprogram for kulturskoler i samarbeid med skoleverket, barnehager eller annen kultur- og kunstvirksomhet i kommunen.

 

Fokus ble satt på å øke volum og sikre kvaliteten på kulturopplevelser i lokalsamfunnet.

Dette skulle bidra til å utvikle kulturskolen til et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen.

 

Seks nettverkssamlinger for alle deltakere var sentralt i prosjektene. Samlingene inneholdt plenumsforedrag, eget program for kulturskolelederne, erfaringsutveksling, gruppearbeid samt verkstedarbeid i henhold til hovedtema på hver samling.

 

I tillegg: fagdager for kulturskolelederne (inngår i lederprogrammet) og fagdager for pedagogene og andre. Lederne fikk to fagdager årlig. Pedagogene fikk én fagdag årlig i sør. I nord strakk dette fagdagtilbudet seg over halvannen dag på grunn av lange reiseavstander. I løpet av siste prosjektår skulle kommunene gjennomføre hver sin samarbeidsproduksjon.

 

De to prosjektene i utviklingsprogrammet Kom i Fokus ble igangsatt høsten 2009. I Finnmark og agderfylkene.

 

De to prosjektene ble i stor grad finansiert gjennom statlige utviklingsmidler som var tildelt Norsk kulturskoleråd. Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder bidro med skjønnsmidler som lettet deltakelsen for kommunene der.

 

Kom i Fokus Finnmark

Nyhetssak om oppstarten

 

 

Kulturskolefokus

Dette utviklingsprogrammet siktet mot å forankre kulturskolens utviklingsarbeid i kommunene i rammeplanen og i nasjonale føringer samt øke kompetansen til kulturskoleledere og fagpersonalet i kulturskolen.

 

Ett mål var å videreutvikle undervisningsmodeller og organiseringen av virksomheten, og dermed skape nye arenaer for samarbeid. Betydningen av funksjonelle lokaler og utstyr ble også vektlagt.

 

Prosjektlederansvaret for Kulturskolefokus har ligget hos Norsk kulturskoleråd sentralt, i nært samarbeid med de aktuelle fylkesavdelingene og kulturskolekonsulentene.

 

Det er for tiden ingen prosjekt i gang innen dette programmet. De tre prosjektene som er gjennomført er:

 

Kulturskolefokus Hedmark/Oppland (2005-2008)

Kulturskolefokus Nordland/Troms/Svalbard (2006-2009)

Kulturskolefokus Møre og Romsdal/Sogn og Fjordane (2008-2010)

 

Programmet utviklet seg fra prosjekt til prosjekt. Særlig gjelder dette lederprogrammet, der en i tillegg til tilbudet på de seks nettverkssamlingene endte opp med hele seks fagdager der også skoler som ikke var med i programmet fikk delta.

 

I det siste prosjektåret arbeidet samtlige kulturskoler på lag med en samarbeidspartner fra samme kommune om en produksjon.

 

Positivt skolemiljø

Positivt skolemiljø var nasjonalt utviklingsprogram i regi av Norsk kulturskoleråd. Det ble gjennomført som treårige prosjekt i mange kommuner.

 

Målet var å arbeide for å skape et miljø som stimulerte de musiske og kreative egenskapene i barn. Positiv skolemiljø omfattet tilbud innen både både musikk, dans, drama og bilde.

 

Etter som mange kulturs-/musikkskolelærere også underviser i grunnskolen, var Positivt skolemiljø et fint verktøy for brobygging mellom grunnskole og kultur-/musikkskole.