Sametinget ønsker flere kulturskoler med samisk innhold og perspektiv

Bildet viser Sametingets plenumsmøte 7. mars 2023.
07.03.2024 Egil Hofsli (tekst) sametinget.kommunetv.no/skjermpdump (foto)
Del på:

Sametinget ønsker flere kulturskoler med samisk innhold og perspektiv

Sametinget har på sitt plenumsmøte 7. mars gitt sin støtte til to innstillingsforslag fra Sametingsrådet som handler om kulturskole: 1) Sametinget oppfordrer til at det legges til rette for at flere kulturskoler kan tilby samisk innhold og perspektiv og 2) Sametinget mener at duodji må inkorporeres i kulturskoler.

 

Dette ble gjort i forbindelse med at Sametinget denne uka behandla de fem pilarene i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. «Kulturskolepunktene» var omtalt i rapportens Pilar 3: Kultur og kulturminner. Saken som var framlagt var todelt: 1) Kunst- og kulturuttrykk 2) Kulturminner.

 

Det var i del 1 «kulturskoleinnstillingene» ble presentert, og der det er skrevet blant annet om kulturskolens betydning også for samiske barn og unge samt viktigheten av samisk innhold og perspektiv i den kommende, nye rammeplanen for kulturskolen og Norsk kulturskoleråds satsing for å styrke samiske kulturfags posisjon i kulturskolen.

 

– Norsk kulturskoleråd er glad for at dialogen organisasjonen har hatt og har med blant annet representanter fra Sametinget, fører til et politisk kulturskoleengasjement som dette. Kulturskolerådet håper dette vil medvirke til at samiske kulturfag får en stadig sterkere posisjon i flere kulturskoler, sier Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd. Han forsikrer at Kulturskolerådet vil fortsette sin satsing på styrking og utvikling av samiske kulturfag i kulturskolen.

 

Sametinget har 4.–8. mars vært samla til årets første plenumsmøte. 

 

Saksfremlegg m.m. på innsyn.onacos.no

 

De to innstillingene som omhandler kulturskolen, fins i disse to tiltakspostene:

 

  • Tiltak 3.3, der det i niende avsnitt skrives: «Sametinget oppfordrer at det legges til rette for at flere kulturskoler kan tilby samisk innhold og perspektiv. Sametinget understreker betydningen av at samiske barn og unge får kulturtilbud om egen historie og egne kunst og kulturuttrykk».
  • Tiltak 3.8, der det i sjette og siste avsnitt skrives: «Sametinget mener at duodji* må inkorporeres i kulturskoler».

*) Tradisjonelt samisk håndverk og kunsthåndverk (kilde: snl.no)

 

Det er på side 18 i saksframlegget at det skrives mest om kulturskolens betydning, samiske kulturfag i kulturskolen, samisk perspektiv i den nye rammeplanen for kulturskolen og Norsk kulturskoleråds arbeid både med rammeplanen og samiske kulturfag. Her gjengir vi deler av fire avsnitt derfra:

 

«Det er viktig at alle barn og unge i Norge får grunnleggende kunnskaper om samisk kultur, historie og samfunnsliv. Det samiske innholdet i kulturskoler og Den kulturelle skolesekken (DKS) bør derfor styrkes. Dette er også viktig for at samiske barn og unge får lære om egen historie, kunst, kultur og kulturarv. (...)

 

Noen kulturskoler tilbyr eksempelvis duodji, joik og samisk barneteater. Sametingsrådet ønsker i den sammenheng å poengtere viktigheten av at overordnet del til rammeplanen for kulturskolen får samisk innhold og perspektiv. Vi viser til dialog med Norsk kulturskoleråd om blant annet dette, og er fornøyd med at Kulturskolerådet har involvert en ressursgruppe i planlegging av mulig prosess frem mot en fagplan for samiske kulturfag i kulturskolen.

 

Høringssvar fra blant annet Redd Barna påpeker noe av det samme, hvor de skriver at det også må legges til rette for at barn får delta i tradisjonelle kulturelle gjøremål og får ta del i tilpassede kulturelle aktiviteter både på og utenfor skolen. Også andre høringssvar, som fra Norrõs og Sámi Mánáid Teáhter, trekker frem kulturskolene – de er opptatt av at kulturskolene skal styrkes og at samisk kultur og språk må innpasses som en naturlig del av kulturskolen for alle barn. Videre mener Sámi Mánaid Teáhter at det er behov for flere samiskspråklige teaterpedagoger og flere samiske barneteatre.»

 

I Norsk kulturskoleråd er det rådgiver Anna Rennemo og FoU-leder Anders Rønningen samt nestleder i Kultuskolerådets hovedstyre, Terje Lindberg, som har arbeidet mest opp mot Sametinget og Sametingsrådet, blant annet i forbindelse med Kulturskolerådets oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport samt med satsingen på samiske kulturfag i kulturskolen.

Les flere nyheter!