Nettkurset KulVFL i gang – med 260 kulturskolelærere fra 13 kommuner
TRONDHEIM: Tretten kommuner og kulturskoler fra sju fylker er med i nettkurset KulVFL (KulturskoleVFL). Etter kickoffsamling og åpning av første modul, har arrangørene fått tilbakemeldinger om at dette innfrir manges forventninger.
Vi var svært glade da vi fikk beskjed om at vi fikk plass i KulVFL, sier Morten Hagevik, rektor ved Porsgrunn kulturskole. – I og med at vi er med i en pilot, er det en utfordring at vi ikke har tilgang til hele kurset fra oppstarten av. Men så langt er det en god fordeling mellom korte og lengre videoer, oppgaver og refleksjonsspørsmål, sier en godt fornøyd kulturskolerektor i Porsgrunn. Se hele intervjuet med ham til slutt i artikkelen.
Vurdering for læring er et satsingsområde for Norsk kulturskoleråd. Derfor tilbyr Norsk kulturskoleråd og Høgskolen i Innlandet dette skoleåret nettkurset KulVFL, som er for kulturskolens lærere og ledere. KulVFL (forkortelse for KulturskoleVFL) er et såkalt MOOC (massive open online course/massivt åpent nettkurs). Kurset består av seks moduler over to semester. Hver modul rommer artikler å lese, filmer å se samt oppgaver å løse. I januar blir det dessuten et midtveisseminar.
Les også: 14 kommuner klare for nettkurset KulVFL
Merk: Bamble var opprinnelig deltaker, men trakk seg senere, derfor er tallet 14 i tittelen på nyhetssaken.
De tretten deltakerkulturskolene hører hjemme i følgende kommuner: Porsgrunn og Tinn (alle Vestfold og Telemark), Askøy, Hyllestad og Øygarden (alle Vestland), Lom/Skjåk og Åsnes (begge Innlandet), Sula og Ålesund (begge Møre og Romsdal), Oppdal og Ørland (begge Trøndelag), Stavanger (Rogaland), Jevnaker (Viken).
Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet (HINN) har hovedansvaret for det faglige innholdet i KulVFL samt for oppsett på digital læringsplattform og gjennomføringa av nettundervisningen.
Ser tydelig gevinstene ved vurdering for læring
I forberedelsene av nettkurset har kulturskolerådet valgt å satse på samskaping med praksisfeltet. Det ble oppretta ei arbeidsgruppe bestående av medlemmer med «kulturskoleblikk». Denne gruppa har sammen med kompetansepersoner fra HINN – og Norsk kulturskoleråds representanter – vært med og utvikla innholdet i de ulike modulene.
Medlemmene i arbeidsgruppa er Oddrun Kvalheim, rektor ved Lom og Skjåk kulturskole, Inger Anne Westby, dosent ved Norges musikkhøgskole, og Julianne Hauge, rektor ved Ulstein kulturskole. Sistnevnte er klar på hva som er gevinstene for kulturskoler som satser på vurdering for læring.
– For meg er dette tredelt: elev, lærar og organisasjonen. Sjølvsagt er elevfokuset det viktigaste, sier Julianne Hauge (bildet) og utdyper:
- Med satsing på Vurdering for læring og KulVFL vidareutviklar vi undervisningspraksisen der målet er alle elevane si læring, utvikling og trivsel – basert på eleven sin ståstad og ambisjonsnivå.
- Lærarane kan med dette arbeidet oppleve å bygge sterkare relasjon mellom kollegane. Gjennom refleksjon og deling aukar ein fagforståinga blant kollegaer, noko som igjen kan auke trivselen på arbeidsplassen.
- For meg som rektor er det viktig at vi framstår som ein organisasjon utad, og at elevar møter ein felles undervisningskultur. Med å bygge det profesjonelle læringsfellesskapet gjennom ei satsing på KulVFL, der forsking på korleis elevane 2020 lærer best, rammeplanarbeid, utprøving og deling av praksis er viktige faktorar, meiner eg at vi deprivatiserer eigen praksis. Samstundes tek vi i vare styrkane til kvar enkelt og gjer det til vårt, og vår praksis.
Hauge har vært med på utarbeidelsen av KulVFL, og synes kurstilbudet har blitt meget bra.
– Eg er utruleg stolt over produktet som no ligg ute. Det har vore spennande prosessar saman med arbeidsgruppa, kulturskolerådet og HINN. Med sin kunnskap og erfaring om VFL og skuleutvikling har HINN møtt oss på ein svært profesjonell måte, dei har vist stor interesse for kulturskulen sin eigenart og våre ulikskapar rundt rammefaktorar ute i kommunane, og arbeidskvardagen og kompetansen hjå pedagogane våre. Den største styrken med kurset slik eg ser det er derfor at kurset tek utgangspunkt i kvar kulturskule sin ståstad, flettar det saman med VFL og nyare forsking på korleis elevar lærer best, samstundes som vi legg til rette for å bygge det profesjonelle læringsfellesskapet.
Hauge synes det har vært fint å kunne bidra i arbeidsgruppa. Samtidig har hun opplevd det som særdeles lærerikt og spennande.
– Det har vore særs lærerikt og spennande å vere i arbeidsgruppa. Vi deltakarane er ulike, både av fagbakgrunn og erfaring, samstundes har vi alle eit brennande engasjement for utvikling av skuleslaget vårt. Det vart tidleg ein trygg arena der vi, etter mi meining, fekk ut det beste av kvarandre. Vegard Meland (prosjektleiar) var dyktig til å fordele oppgåver og knytt dei til sine erfaringar med andre skuleutviklingsprosjekt, sier Hauge og fortsetter:
– Det å dele erfaringar frå kva motstand og styrkar eg har møtt i mitt arbeid med VFL i eigne kulturskular, er vel noko eg har vore opptatt av i dette arbeidet. Min fokus på kven som er pedagog og forankringa i rammeplanen, er også viktig. Legge til rette for å aktivere all den kunnskapen som allereie ligg i kulturskulane rundt om i landet. Om dette har vore mitt viktiganse bidrag veit eg ikkje, er vel ikkje så lett for meg å setje ord på det …
Julianne Hauge har – ikke overraskende – VFL på agendaen i egen kulturskole.
– VFL står, og har stått på agenda hjå oss i to og eit halvt år no, dette er ikkje noko ein blir god på over natta. Det tek tid å endre ein kultur. Vi har jobba systematisk rundt dei fire grunnprinsippa (tid, mål, tilbakemelding og elevinvolvering) saman med to andre kulturskular, Hareid og Sande kulturskule. Vi har hatt fire fagdagar i året med fagleg påfyll, refleksjon og deling av praksisforteljing i kollegiet. I tida mellom har alle gjort aksjonar i undervisning knytt til mål/tema, vi har også testa ut korleis det er å vere læringspartnar for kvarandre (slik elevane våre skal vere).
Hun ser store fordeler ved å samarbeide om VFL med andre kulturskoler.
– Det å vere eit leiarteam som legg til rette for utvikling, fordeler oppgåver og ikkje minst lyttar og støttar kvarandre i arbeidskvardagen der ein heile tida står i strekket mellom drift og utvikling, har vore avgjerande for at vi står her i dag. Tilbakemelding frå pedagogane er også særs positivt. Dei fleste av våre pedagogar jobbar deltid i fleire kulturskular og i grunnskulen. Det å ha felles fagdagar med fokus på VFL gjorde arbeidstida meir effektiv. For dei kollegane som ikkje underviser i musikk fekk dei mogelegheit til å ha fagsamtale med andre. (vere læringspartnar over kommunegrense) Dette tenker eg bygger profesjonen vår.
Vi har øvd oss mykje, no går vi mot ein heilheitleg praksis. I utprøving og lytting på kollega har vi fylt opp verktøykassa vår, både med noko av det gamle og ein del nytt, dette trur eg vil kome alle elevane til gode. Som eit eksempel kan eg dele at det aldri før har slutta så få elevar i vår kulturskule som denne våren, og det i ei tid der vi lenge hadde nettundervisning grunna korona.
Rammeplanimplementering og fokus på vurdering for læring
Vurdering for læring ble svært interessant å fokusere for Julianne Hauge da hun som rektor ved Sande kulturskule på Sunnmøre ønsket å implementere Rammeplan for kulturskolen.
– På den tida skulle grunnskulane i kommunen inn i pulje 7 til Utdanningsdirektoratet si satsing på VFL. Dette var i same periode som rammeplanen kom og eg såg kor stor plass vurdering for læring hadde. Eg var ganske fersk rektor og var midt i studiet Ledelse av prosesser 1. Eg ønska å implementere rammeplan og ha fokus på vurdering for læring – saman med dei andre skulane i kommunen. Eg måtte overtyde både oppvekstleiar og personalet om at dette var for oss også. Vi har trass alt dei same elevane, forteller Hauge, som vil at elevane skal oppleve likhet og et felles fagspråk – uavhengig av hvilket skoleslag de møter.
– Vi var på felles fagdagar, teorien var lik, men vi fekk eigen tid til å reflektere over kva det vi høyrde betydde for oss. Vi delte praksis og lytta til praksis frå andre skuleslag. Dette auka både kunnskapen, men også profesjonen vår. Det har vorte uttalt at ein til tider kan føle seg litt einsam som kulturskulelærar. Vi fekk på denne måten eit større nettverk og fekk auka status, noko som lærarane våre fortener. Vi fekk også bygd nærare relasjon oss imellom. Det vart trygt å dele meir enn glansbilder frå undervisninga. Dette arbeidet fortalte eg til rektorkollegane mine og vi bestemte oss i sju kommunar om å gå saman om eit kulturskuleprosjekt. Det viste seg å vere vanskeleg med så mange involverte, så etter eit halvt år enda vi med tre: Ulstein, Hareid og Sande kulturskule. Ei periode ut i prosjektet fekk eg jobben som rektor i Ulstein, sier Julianne Hauge, som på ingen måte ble en mindre VFL-entusiast der i gården.
Porsgrunn kulturskole er en av de 13 deltakerne på KulVFL 2020–2021. Kulturskolerektor Morten Hagevik (bildet) er svært glad skolen hans fikk deltakerplass, og han synes kurset har fått en god start for hans skoles del.
– Vi i Porsgrunn har hatt svært god nytte av vår deltakelse i veiledningsprogrammet i Norsk kulturskoleråd. Da vi så utlysningen for KulVFL tenkte vi raskt at dette har vi lyst til. Så var det et webinar som ga oss ytterligere tro på nettkurset: Faglig solid, en god utviklingsgruppe og et opplegg som passet oss godt. Vi var svært glade da vi fikk beskjed om at vi fikk plass i KulVFL, sier Morten Hagevik.
– Nå har du fått innblikk i kursinnhold og -oppbygning. Hva tenker du kurstilbudet?
– I og med at vi er i en pilot, så er det en utfordring at vi ikke har tilgang til hele kurset fra oppstarten av. Dette blir jo lettere for de som deltar fra neste år av! Men vi hadde god nytte av den felles introduksjonsdagen i midten av august, og vi rett og slett hoppet rett inn: Fredag 14. august startet vi på modul 1, seks dager før den ble lansert og var ferdig. Så langt er det en god fordeling mellom korte og lengre videoer, oppgaver og refleksjonsspørsmål. Vi valgte å endre rekkefølgen på de ulike temaene i modul 1 slik at den passet våre lærere og vår bakgrunn, og så langt har det fungert veldig bra. Det blir litt mer jobb på oss som forbereder både fellessamlingene og «leksene», men det gir enda bedre utbytte for oss i Porsgrunn.
– Har vurdering for læring lenge stått på agendaen i din kulturskole?
– Det er fire-fem år siden vi deltok på en opplæring i VFL her i Porsgrunn. Det var sammen med lærere fra andre grunnskoler. Det var interessant, men naturligvis mer generelt i tilnærmingen, og de som var med på det forteller at det ikke helt «passet» vår virkelighet. De siste årene har vi jobbet både med lokal læreplan og undervisningsbesøk hos hverandre, og KulVFL passer så langt veldig bra i forlengelsen av dette arbeidet.
– Hvor mange kursdeltakere mønstrer Porsgrunn i KulVFL dette skoleåret?
– Av de 27 lærerne vi har her i Porsgrunn, så har alle som har fra 40%-stilling og høyere fått KulVFL inn i arbeidsplanen sin. Det er totalt 21 lærere. De andre har fått tilbud om å delta, og noen av lærerne som har mindre stilling enn 40% deltar også, og det er jeg svært glad for. Formålet må jo være at vi etter hvert får en lærerstab hvor alle har både kunnskap og erfaring med VFL og hvordan vi bruker det på vår skole, sier Morten Hagevik, som avslutningsvis opplyser at en i Porsgrunn har endret på organiseringen, ved å opprette en helt ny utviklingsgruppe for skolen.
– Denne består av både lærere og ledelse, og det har vært helt fantastisk å sette denne gruppen i gang med å forberede, gjennomføre og evaluere KulVFL. Vi har også god kontakt med våre eiere, slik at vi har representanter for vår kommunalsjef tett inn i arbeidet. Hun har også deltatt på lærersamlinger, sier Morten Hagevik, rektor ved Porsgrunn kulturskole.
Tilbake til toppen av artikkelen