Lager systematisk oversikt for kulturskolerelatert forskning i Norden
TRONDHEIM: Våren 2019 skal det foreligge en systematisert kunnskapsoversikt over all kulturskolerelatert forskning i Norden. Norsk kulturskoleråd har initiert et prosjekt med dette målet, og leder an i arbeidet med å spore opp, relevansvurdere og systematisere aktuelt forskningsarbeid.
Oppdatering 5. april 2019: Finn Holst (bildet t.h.) fra Danmark ble etter hvert med i arbeidsgruppen som står bak oversikten som skal publiseres 25. april og presenteres samme dag på Lederkonferansen 2019 i Oslo. Holst er Ph.D. fra DPU/Aarhus Universitet og ansatt samme sted, hvor han har undervist siden 2009. – Holst er den desidert mest erfarne kulturskoleforskeren i Danmark, og har vært involvert i svært mange prosjekt der. En lyktes ikke med å få økonomisk støtte tl prosjektet fra Danmark, men Holst, som heller ikke har fri forskningstid i sin ansettelse, prioriterte likevel dette arbeidet, forteller FoU-leder Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Digital publikasjon - gratis tilgjengelig for alle
De senere årene har en slik oversikt vært ønsket og etterlyst på mange hold både i Norge og andre nordiske land. Det har vært et ønske om å gjøre det som skjer innen forskningsfeltet mer tilgjengelig for praksisfeltet. Nå har Norsk kulturskoleråd fått igangsatt prosessen og resultatet skal bli en forskningsoversikt i form av en rapport som vil foreligge i digitalt versjon. Og på sikt kan oversikten bli til et «levende arkiv», håper FoU-leder Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
– Det hadde vært flott å kunne videreføre dette i en digital, interaktiv, nordisk database, sier Rønningen, som er dette prosjektets leder. Med seg i arbeidet med å samle inn, velge ut og kommentere den forskningen som til slutt får plass i oversikten, har Rønningen i tillegg til allerede nevnte Holst to svenske medhjelpere samt en finsk:
Støttes økonomisk fra Sverige
Cecilia Jeppsson og Adriana Di Lorenzo Tillborg er begge ph.d.-studenter med erfaring både som kulturskoleforskere og kulturskolelærere. Jeppsson er ansatt ved Högskolan för scen och musik – en av tre institusjoner innen kunstfakultetet ved Göteborgs universitet. Di Lorenzo Tillborg er ansatt ved Musikhögskolan i Malmö, en del av Lunds universitet.
Norsk kulturskoleråd bidrar økonomisk slik at disse to kan prioritere denne oppgaven. I tillegg ser det ut som om det vil komme økonomisk støtte og muligens annen hjelp fra Kulturskolecentrum, et nyoppretta senter som sorterer under svenskenes Statens kulturråd.
Så er også Finland koblet på. Filosofie magister Hanna Backer Johnsen er forespurt av Norsk kulturskoleråd og har sagt ja til å delta i arbeidet. Det finske engasjementet er foreløpig ikke helt forankra i Finland hva gjelder eventuell økonomisk støtte o.l., men både Backer Johnsen og Rønningen regner med at dette snarlig kommer på plass.
Islandsk forskning skal også med, selv om ingen islendinger er med i arbeidsgruppa.
Regner med overraskelser
Selv om de har god kjennskap til kulturskoleforskningsfeltet, tror prosjektmedarbeiderne at de vil få seg noen overraskelser underveis i innsamlingsarbeidet. De er veldig usikre på hvor mye de vil finne. Likeså tror de at det fins relevant forskningsarbeid som har gått «under radaren» for dem til nå.
– Vi har satt noen rammer for hva som kan få plass i oversikten. Det skal være forskning på kulturskole, eller forskning der kulturskole er eksplisitt nevnt. Masteroppgaver kan også få plass, om de blir vurdert som relevante nok, sier Anders Rønningen.
Alle arbeider som får plass i oversikten vil bli kommentert kortfattet og poengtert av en av de fire i prosjektgruppa – på norsk eller svensk. Dette for å tydeliggjøre forskningsarbeidets relevans. – Vi kommer også til å ta med relevant forskning gjort av ikke-nordiske forskere som omhandler det nordiske kulturskolefeltet, presiserer Rønningen.
Interaktiv database
Når oversikten er laget og publisert ser Rønningen det som naturlig å vurdere «skal dette følges opp – og hvordan?». Han ønsker å se oversikten bli til et «levende arkiv» - en interaktiv database – som det nordiske kulturfeltet kan ha glede av i oppdatert versjon i mange år framover. – Det gjenstår å se om dette er mulig å få til økonomisk, men om det er gjennomførbart bør en slik database være tilgjengelig i løpet av 2019, sier Rønningen.
Kontaktinformasjon
Prosjektgruppa har strategien klar for hvordan de skal skaffe seg viten om og tilgang til all litteratur som bør vurderes som relevant å ha med i oversikten. Men de er likevel takknemlige for alle som har innspill og tips om litteratur som kanskje kan være vanskelig å spore opp.