Lager systematisk oversikt for kulturskolerelatert forskning i Norden

2018 Forskningsoversikt 24.4.JPG
LAGER FORSKNINGSOVERSIKT: Anders Rønningen (f.v.), Hanna Backer Johnsen, Adriana Di Lorenzo Tillberg og Cecilia Jeppsson.
03.05.2018 Egil Hofsli (tekst og foto)
Del på:

Lager systematisk oversikt for kulturskolerelatert forskning i Norden

TRONDHEIM: Tidlig våren 2019 skal det foreligge en systematisert kunnskapsoversikt over all kulturskolerelatert forskning i Norden. Norsk kulturskoleråd har initiert et prosjekt med dette målet, og leder an i arbeidet med å spore opp, relevansvurdere og systematisere aktuelt forskningsarbeid.

 

De senere årene har en slik oversikt vært ønsket og etterlyst på mange hold både i Norge og andre nordiske land. Det har vært et ønske om å gjøre det som skjer innen forskningsfeltet mer tilgjengelig for praksisfeltet. Nå har Norsk kulturskoleråd fått igangsatt prosessen og resultatet skal bli en forskningsoversikt i form av en rapport som vil foreligge både digitalt og i trykt versjon. Og på sikt kan oversikten bli til et «levende arkiv», håper FoU-leder Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.

 

– Det hadde vært flott å kunne videreføre dette i en digital, interaktiv, nordisk database, sier Rønningen, som er dette prosjektets leder. Med seg i arbeidet med å samle inn, velge ut og kommentere den forskningen som til slutt får plass i oversikten, har Rønningen to svenske medhjelpere samt en finsk:

 

Støttes økonomisk fra Sverige

 

Cecilia Jeppsson og Adriana Di Lorenzo Tillborg er begge ph.d.-studenter med erfaring både som kulturskoleforskere og kulturskolelærere. Jeppsson er ansatt ved Högskolan för scen och musik – en av tre institusjoner innen kunstfakultetet ved Göteborgs universitet. Di Lorenzo Tillborg er ansatt ved Musikhögskolan i Malmö, en del av Lunds universitet.

 

Norsk kulturskoleråd bidrar økonomisk slik at disse to kan prioritere denne oppgaven. I tillegg ser det ut som om det vil komme økonomisk støtte og muligens annen hjelp fra Kulturskolecentrum, et nyoppretta senter som sorterer under svenskenes Statens kulturråd.

 

 

Så er også Finland koblet på. Filosofie magister Hanna Backer Johnsen er forespurt av Norsk kulturskoleråd og har sagt ja til å delta i arbeidet. Det finske engasjementet er foreløpig ikke helt forankra i Finland hva gjelder eventuell økonomisk støtte o.l., men både Backer Johnsen og Rønningen regner med at dette snarlig kommer på plass.

 

Dansk og islandsk forskning skal også med

 

Foreløpig – og kanskje blir det heller ikke aktuelt – er det ingen danske eller islandske medarbeidere med i dette kartleggingsarbeidet. Men de involverte medarbeiderne mener de har en god plan også for å få med den relevante forskningslitteraturen fra disse to landene. Det er ellers gjort et framstøt mot Dansk Musikskolesammenslutning (DAMUSA) for om mulig å få dansk støtte til arbeidet, uten at det så langt er avklart hva en slik støtte kan være. Men initiativet er møtt med stor glede også hos DAMUSA:

 

De fire prosjektmedarbeiderne var nylig samla til sitt første fysiske møte, i Trondheim. Der ble det lagt en plan for det videre arbeidet. Oppgaver ble fordelt, og en framdriftsplan utarbeidet. Den sier at innen neste møte i oktober 2018 skal en ha skaffet seg oversikt over all litteratur som det kan være aktuelt å ta med i forskningsoversikten. Så håper en å ha en rapport klar på tampen av 2018, og som skal publiseres både digitalt og i trykt versjon. En trykt versjon håper Rønningen skal foreligge tidlig våren 2019. Norsk kulturskoleråd vil selvsagt være en av utgiverne, men ser det utelukkende som en styrke hvis andre aktører – som for eksempel de andre nordiske kulturskolerådene eller nevnte Kulturskolecentrum – ønsker å ha en utgiverrolle.

 

Regner med overraskelser

 

Selv om de har god kjennskap til kulturskoleforskningsfeltet, tror de fire prosjektmedarbeiderne at de vil få seg noen overraskelser underveis i innsamlingsarbeidet. De er veldig usikre på hvor mye de vil finne. Likeså tror de at det fins relevant forskningsarbeid som har gått «under radaren» for dem til nå.

 

– Vi har satt noen rammer for hva som kan få plass i oversikten. Det skal være forskning på kulturskole, eller forskning der kulturskole er eksplisitt nevnt. Masteroppgaver kan også få plass, om de blir vurdert som relevante nok, sier Anders Rønningen.

 

Alle arbeider som får plass i oversikten vil bli kommentert kortfattet og poengtert av en av de fire i prosjektgruppa – på norsk eller svensk. Dette for å tydeliggjøre forskningsarbeidets relevans. – Vi kommer også til å ta med relevant forskning gjort av ikke-nordiske forskere som omhandler det nordiske kulturskolefeltet, presiserer Rønningen.

 

Interaktiv database

Når oversikten er laget og publisert ser Rønningen det som naturlig å vurdere «skal dette følges opp – og hvordan?». Han ønsker å se oversikten bli til et «levende arkiv» - en interaktiv database – som det nordiske kulturfeltet kan ha glede av i oppdatert versjon i mange år framover. – Det gjenstår å se om dette er mulig å få til økonomisk, men om det er gjennomførbart bør en slik database være tilgjengelig i løpet av 2019, sier Rønningen.

 

Kontaktinformasjon

 

Prosjektgruppa har strategien klar for hvordan de skal skaffe seg viten om og tilgang til all litteratur som bør vurderes som relevant å ha med i oversikten. Men de er likevel takknemlige for alle som har innspill og tips om litteratur som kanskje kan være vanskelig å spore opp.

 

Prosjektmedarbeiderne har fordelt de nordiske nasjonene mellom seg, og de kan kontaktes per e-post slik:

 

Les flere nyheter!