Ludvigsen-utvalgets rapport
OSLO: Hva trenger barn i Norge å lære på skolen om 20-30 år? Ludvigsen-utvalget har levert sine anbefalinger om dette til Regjeringen.
Etter to års arbeid presenterte Ludvigsen-utvalget denne uka sine anbefalinger for framtidas norske skole.
Rapporten og mye annet om Ludvigsen-utvalgets arbeid finner du på regjeringen.no her
Sten Ludvigsen, professor ved Universitetet i Oslo, har vært utvalgsleder og var den som overrakte utvalgets hovedrapport, NOU 2015:8 Fremtidens skole, til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Ved overrekkelsen trakk Ludvigsen fram fire punkt som er gjennomgående i rapporten:
- Fagspesifikk kompetanse
- Kompetanse i å lære
- Kompetanse i å utforske og skape
- Kompetanse i å kommunisere samhandle og delta
Utvalget har vurdert i hvilken grad skolens innhold dekker den kompetansen som elevene vil trenge i framtidens samfunns- og arbeidsliv.
– Det er mange utviklingstrekk i Norge som bidrar til at skolen trenger å fornyes, sier Ludvigsen.
– Dette er den store samtalen om skolen og jeg er glad for at utvalget har vært åpne for innspill og diskusjon, sa kunnskapsminister Røe Isaksen da han mottok rapporten.
Sosiale ferdigheter blir viktigere
I innledningen legger Ludvigsen også vekt på sosiale ferdigheter og hvordan dette skal stimuleres i skolen.
- I fremtidens skole må elevene både lære mer i det enkelte fag - og mer om å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Dette vil være fagovergripende kompetanse som knyttes direkte til faget, sier han.
Utvalget anbefaler følgende kompetanseområder i framtidas skole:
Fagkompetanser og kompetanser som er viktige i mange fag, som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape.
Disse kompetansene må synliggjøres i fagene, skrev utvalgsleder Ludvigsen i et debattinnlegg i Aftenposten 15. juni.
Les også gjerne Aftenpostens leder 16. juni om Ludvigsen-utvalgets rapport
Dette er andre del av arbeidet rundt framtidas skole. Første del ble presentert i fjor høst. Da konsentrerte utvalget seg om hva som måtte ut av dagens skole.
Noe må ut
- Skolens viktigste oppgave blir i enda større grad å lære elevene å lære å lære. I det 21. århundre vil man også trenge andre ferdigheter enn de som er IQ-basert, blant annet vil evne til selvkontroll, selvregulering og konsentrasjon bli viktigere, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da den første delen av arbeidet ble lagt fram.
- Før sa vi at vi trengte kunnskap. Nå har vi alt for mye informasjon. Det må vi jobbe med og legge bedre tilrette for elevenes læring, sa utvalgsleder Ludvigsen på pressekonferansen mandag, da han forklarte hvorfor noe må ut av skolen. Han trakk fram at det må være kvalitet på læringen, for det er ikke mulig å dytte mer inn i læreplanen uten å gjøre ting på en annen måte.
Raskere endring
- Ulike fagområder endrer seg raskere enn tidligere. En fornyelse av fagene må legge til rette for dybdelæring og ta hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid, mener Ludvigsen. Han trekker i tillegg fram følgende punkt:
- Skolefagene må fornyes
- Må lære å lære
- Ulike sider ved elevenes læring
- Klimaendringer krever ny kompetanse
Det mange kanskje vil finne svært spennende i rapporten, er at det ikke bare snakkes om faglig kompetanse blant elevene. Under punktet Ulike sider ved elevenes læring, skrives det at elevenes kompetanse skal utvikles i tett samspill med hvordan de tenker, føler og samhandler med andre. Selv om mange lærere vet dette og bruker det i sin daglige læringssituasjon, skal dette trolig måles i framtida.
Utredningen skal sendes på høring, med høringsfrist 15. oktober 2015.