Ny runde med veiledning i kulturskoleutvikling er i gang
TRONDHEIM: 3. januar 2019 gikk startskuddet for andre runde av Norsk kulturskoleråds veiledning i kulturskoleutvikling. Fauske var første kommune hvor veiledningsprosessen starta denne gangen, tett fulgt av Porsgrunn (hvor bildet er tatt) flere kommuner der veiledningsarbeidet kom i gang denne uka.
I løpet av januar og starten av februar gjennomfører Norsk kulturskoleråds veilederkorps (bildet t.h.) veiledningsmøter med hele 58 kommuner – fra Kristiansand i sør til Gamvik i nord. Det første veiledningsmøtet er et møte mellom kommunegruppe og veileder for gjennomgang av søknad og grunnlagsdokument, signering av kontrakt og drøfting av mulige fokusområder i veiledninga.
I løpet av våren skal veilederkorpset følge opp kommunene gjennom flere veiledningsbesøk. Mellom veiledningsmøtene må kommunene følge opp utviklingsarbeidet i personalgruppe og med eventuelle samarbeidsparter. I de tre semestrene veiledningsordningen varer vil kommunene få inntil ni veiledningsbesøk fra veilederkorpset, og noen av treffene vil bli organisert som dialogkonferanser for refleksjon og erfaringsdeling. Ordningen avsluttes med felles erfaringsdelingskonferanse for deltakerkommunene i mai 2020.
Målet er varig utviklingsarbeid
Målsettingen med veiledningsordningen er å bidra til et varig utviklingsarbeid i kulturskolen som går ut over veiledningsperioden.
– Gjennom dokumenterte erfaringer med utviklingsarbeid – blant annet gjennom Utdanningsdirektoratets satsinger – vet vi at «lagbygging» i skolen må skje lokalt gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, ved ledelsen og ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er god praksisendring over tid, slik at ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre kulturskolens tilbud, sier Åste Selnæs Domaas, leder for veiledning og rammeplanutvikling i Norsk kulturskoleråd.
Sentralt i utviklingsarbeidet står refleksjon over egen praksis som utgangspunkt for at skolen skal utvikle seg videre som organisasjon. – Nasjonal og internasjonal skoleforskning tilsier at kunnskapsbasert refleksjon over egen praksis er det beste utgangspunktet for å videreutvikle praksisen. Refleksjonen må, i tillegg til å bygge på egne erfaringer, være fundert på forskningsbasert teori, sier Selnæs Domaas.
Også Utdanningsdirektoratet (Udir) er i gang med en ny runde med veiledning i vår. Første samling for Udirs nye veiledere ble arrangert i desember, og der deltok lederen for Norsk kulturskoleråds veiledningsordning med presentasjon av kulturskolerådets veiledningsordning.
– Det er verdifullt å ha tett dialog med Udir i veiledningsarbeidet. Norsk kulturskoleråds veiledere har veiledningsoppdrag i noen av de samme kommunene hvor Udir har veiledning. Da er det fornuftig at vi ser veiledningsarbeidet i sammenheng, og i beste fall opptrer på de felles areaene som er praktisk mulig. Dialogen med Udir er svært god, og på sikt kan vi kanskje se på de to veiledningstilbudene i enda tettere sammenheng, vi møter jo samme skoleeier i kommunene, sier Selnæs Domaas.
Kompetanseheving gjennomført
I løpet av høsten har kulturskolerådets veilederkorps vært gjennom et kompetansehevingsprogram sammensatt av fire ulike moduler. Dermed stiller Norsk kulturskoleråds veiledere enda bedre forberedt til denne andre runden med veiledningsbesøk.
Kompetansehevingsprogrammet har vært designet av Gunnar Skaar, Roy Asle Andreassen og Inger Anne Westby. De tre utgjør også ressursteamet som er knyttet til veilederkorpset. Andreassen (bildet t.h.) er for øvrig også med i selve veilederkorps denne gangen. – Med sine erfaringer fra Utdanningsdirektoratets veiledningsordning og mangeårig utviklingsarbeid innen skoleledelse, er han et svært godt tilskudd til veilederkorpset, sier Selnæs Domaas.
I tillegg er kulturskolerådets veilederkorps supplert med Svein-Erik Fjeld (bildet t.h.). Han har i en årrekke arbeidet for Utdanningsdirektoratet, med hovedvekt på veiledning. Fjeld har mange års praksis som lærer, studieinspektør, rektor og opplæringsdirektør. I hele sin tid i skoleverket har han på ulike måter engasjert seg i skoleutviklingsarbeid, også i internasjonale sammenhenger.
– Jeg tenker at Norsk kulturskoleråds veilederkorps, slik det nå fremstår, har kraften og
tyngden som skal til for å være en god bidragsyter til fortsatt kulturskoleutvikling. Veiledningsarbeidet retter seg primært mot skoleeieren, som pådriver og støtte, og mot skoleledelsen, som skal lede arbeidet på egen skole ved å legge til rette for læring i et kollegium og sørge for at læreres kunnskap blir en del av hele organisasjoners kunnskap, sier Åste Selnæs Domaas.
Fokus på skolekulturutvikling
– For å få til kulturskoleutvikling må en, med utgangspunkt i Rammeplan for kulturskolen,
«Mangfold og fordypning», ha hovedfokus på skolekulturutvikling. Gjennom artikulering av god praksis, gjennom å legge til rette for læring i et kollegium og utvikling av profesjonsfelleskap, vil en styrke og videreutvikle kulturskolen som organisasjon. Med støtte og forventninger fra skoleeier i dette arbeidet vil kulturskolen bli enda bedre rustet til å videreutvikle kulturskolens potensial som tjenestetilbud på linje med de øvrige av kommunens tjenester, sier Åste Selnæs Domaas, leder for veiledning og rammeplanutvikling i Norsk kulturskoleråd.
Mer om kulturskolerådets tilbud om veiledning i kulturskoleutvikling