Kulturskolerådet på budsjetthøring: Argumenterte for tre mill. kr mer til kulturskoleutvikling
OSLO: I dag stilte Norsk kulturskoleråd på budsjetthøring i Stortingets utdannings- og forskningskomite. Der argumenterte Kulturskolerådet for tre millioner kroner mer via Statsbudsjettet 2023, til kulturskoleutvikling på fire områder.
Dette er de fire satsingsområdene Kulturskolerådets representanter fortalte komitemedlemmene om at det er klokt å bruke mer penger på i 2023:
- SFO og kulturskole
- Mangfold og inkludering, inkludert arbeid i forbindelse med Fritidserklæringen
- Digitalkultur
- Veiledning og FoU-arbeid
Norsk kulturskoleråds innlegg ble framført av Terje Lindberg, nestleder i organisasjonens hovedstyre, og skilte seg både i form og innhold ut fra de øvrige høringsinnleggene som ble framført i dag.
> Les gjerne: Norsk kulturskoleråds høringsinnlegg
I spørsmålsrunden fra komitemedlemmene etter de fire framførte innleggene i høringsøkta Norsk kulturskoleråd hadde taletid i, var det direktør Morten Christiansen som i all hovedsak svarte på spørsmålet som gikk i Kulturskolerådets retning. Freddy André Øvstegård (SV) todelte spørsmål handla om gratistilbud i SFO levert av kulturskolen, som noen kommuner nå har ferske erfaringer med, og Øvstegård lurte på om en nå ser noen konsekvenser av tilbudene som gis og hva Kulturskolerådet tenker om mulighetene som fins på området.
Direktør Christiansen mener det ennå er noe prematurt å hente erfaringer fra de endringene som er gjort med gratis kulturskoletilbud i SFO. Men han ser det som veldig positivt at det allerede er kulturskoler som samarbeider med SFO og bruker SFO-tida til å gi kulturskoletilbud. Han nevnte kulturskolene i Bergen og Trondheim som gode eksempler i denne sammenhengen.
– Vi tenker også at mulighetsområdet med kulturskoletilbud i SFO er mye større enn å flytte trompetundervisninga inn i SFO, sa Morten Christiansen på høringa, og poengterte viktigheten av utvikling av nye (kulturskole)tilbud knytta til det faktum at alle barn har en mye større mulighet til å gå i SFO enn i kulturskolen. Kulturskolerådets direktør trakk også fram den nylig utgitte praksisveileder for kulturskolen, som et viktig verktøy, for å få høynet kompetansen i kulturskoletilbudene. Og til slutt poengterte Christiansen velferdsdimensjonen ved kulturskoletilbud i SFO, som han anser som viktig både for ansatte i SFO og i kulturskolen, da en i begge leire har utfordringer knytta til mange små stillinger.
De øvrige instansene som ble hørt i samme økt som Kulturskolerådet, var Samarbeidsforum for estetiske dag, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter samt Folkehøgskolerådet.
27 mill. kr i forslaget
Norsk kulturskoleråd ser seg som den sentrale utviklingsorganisasjonen for landets kommuner som kulturskoleeier og for de kommunale kulturskolen, og uttrykker glede over at organisasjonen blir vist oppmerksomhet og tillit i forslaget til statsbudsjett for 2023.
Men med bakgrunn i Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, der det tydeliggjøres forventninger til Kulturskolerådet, ser rådet at det vil være viktig med en påplussing av tilskuddet regjeringa gir til Norsk kulturskoleråds kulturskoleutviklingsarbeid i 2023.
Norsk kulturskoleråds understreker også at organisasjonen fortsetter arbeidet med å få etablert et statlig system for søkbare utviklingsmidler, i størrelsesorden 80 millioner kroner.
Høringa på Stortingets nett-tv
Høstens budsjetthøring i Utdannings- og forskningskomiteen gjennomføres over to dager i Stortingets komitéhus i Oslo. Høringa overføres direkte på Stortingets nett-tv (lenker til sendinger og opptak finner du her).
> Alt om budsjetthøringa i Utdannings- og forskningskomiteen
Inklusive møtetidspunkt, program og lenke til nett-tv-sendingene.
> Dette er medlemmene i utdannings- og forskningskomiteen
Komiteen velger fritt hvem som får informere
Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger fram sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.
Komiteen står helt fritt til å velge hvem som skal høres. Det er ingen som har krav på å få delta på en høring. Komiteen forutsetter at regjeringa har hørt alle berørte parter før saken legges frem for Stortinget. Høringen kommer i tillegg til den andre informasjonen komiteen har.
Som regel inviterer komiteen alle relevante organisasjoner som har søkt om å delta på høring. Organisasjonen bør være landsomfattende.
Høringene er målrettet informasjonsinnhenting og ikke noe debattforum. Publikum har ikke anledning til å ta ordet. Etter en bolk med innlegg stiller komiteens medlemmer spørsmål etter tur. Sakens ordfører får som regel stille spørsmål først.
Komiteen ønsker også å få overlevert en kort skriftlig oppsummering av organisasjonens synspunkt. Det skrives vanligvis ikke referat fra ordinære høringer. Høringer som har vært overført på Stortingets nett-tv kan gjenfinnes i videoarkivet.
Ved siden av å være et redskap for informasjonsinnhenting for komiteen, er en slik høring en viktig mulighet for interesseorganisasjoner til å forsøke å påvirke de beslutningene politikerne skal ta.