Kulturskolerådet bistår utvalg med innspill om etter- og videreutdanning for kulturskoleansatte

Foto: evuutvalget.no/skjermdump
Foto: evuutvalget.no/skjermdump
06.05.2022 Egil Hofsli (tekst)
Del på:

Kulturskolerådet bistår utvalg med innspill om etter- og videreutdanning for kulturskoleansatte

TRONDHEIM: Norsk kulturskoleråd har hatt møte med EVU-utvalget (Utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole), for å hjelpe utvalget til best mulig å kunne vurdere ulike modeller for etter- og videreutdanning for ansatte i kulturskolen.

 

Kulturskolerådet hovedbudskap i denne sammenhengen er at kulturskolefeltet må inkluderes i nasjonale ordninger og strategier for kompetanse i kommunene, og at en må ta høyde for at kulturskolefeltet ikke nødvendigvis har de samme kompetansebehov som for eksempel grunnskolelærere.

 

Møtet fant sted rett før påske, i Trondheim, der representanter for det offentlig oppnevnte utvalget i løpet av to dager møtte flere relevante instanser som er opptatt av utvalgets arbeid – som Trondheim kommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag sørvest-nettverket, NTNU og Dronning Mauds Minne Høgskole. Og Kulturskolerådet – som stilte på møtet med FoU-leder Anders Rønningen, rådgiver Merete Wilhelmsen og rådgiver Bjørn-Terje Bandlien (sistnevnte innleid fra NTNU, red.anm.).

 

Overrakte relevant informasjon

 

FoU-avdelingen i Kulturskolerådet hadde på forhånd utarbeidet en oversikt over de nasjonale dokumentene som omtaler etter- og videreutdanningstilbud for Kulturskolerådets medlemmer – kommunene som kulturskoleeiere – samt informasjon fra Kulturskolerådets egne undersøkelser om kompetansebehov. I tillegg viser dokumentet til noen etterutdanningstilbud i regi av Norsk kulturskoleråd.

 

I innspillet som utvalget får skriftlig og trolig vil legge ut på eget nettsted, skriver Kulturskolerådet at den største utfordringen er at kulturskolelærerprofesjonene ikke er særlig sterke, og at forståelsen av hva en kulturskolelærers kompetanse bør være, dermed spriker.

 

«Denne forståelsen spriker både hos de som ansetter og har behov for kompetanse i sine virksomheter, dem som er eller skal bli profesjonsutøvere i kulturskolen, og dem som tilbyr utdanning. Især innenfor de av kulturskolens fag som ikke er musikk, er profesjonene svake. Fordi utdanningsveiene er mange, og kommunenes behov er mange forskjellige, er det vanskelig å vite både hvilke reelle kompetansebehov som finnes nå, og hva det vil være behov for i framtiden», skrives det i innspillet fra Kulturskolerådet.

 

Kulturskolerådets konklusjoner og anbefalinger

 

Norsk kulturskoleråd peker i innspillsdokumentet på det en omtaler som grunnleggende forutsetninger som ikke bare har med EVU å gjøre, men som Kulturskolerådet mener det bør arbeides i retning av, slik at ikke bare kulturskolen styrkes, men at det tenkes langsiktig om hvordan man kan styrke kommunene i sitt arbeid med å skape gode oppvekstmiljø for alle barn og unge. Videre skrives det slik under punktet Kulturskolerådets konklusjoner og anbefalinger:

 

«Kulturskolelærerprofesjonen må etableres og styrkes. For å få til dette trengs en styrking av formuleringene i Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge i retning av en forskrift, og kulturskolen bør forstås og behandles som en del av grunnopplæringa.

 

Kulturskolen bør iberegnes og synliggjøres som et lovpålagt skoleslag, og inkluderes i alle nasjonale og regionale ordninger for skole og utdanningsområdet.

 

Utdanningsdirektoratets rolle som tilrettelegger av EVU også for kulturskolen, må synliggjøres. Det bør være kulturskolekompetanse i Udir, slik at dette kan ses i nærmere sammenheng. Kulturskolen bør ses som en del av det generelle EVU-tilbudet, men har et annet kompetansebehov enn for eksempel grunnskolen. Kulturskolesektoren må derfor både inn som regulær del av EVU-ordningene, men det må også anses som et eget felt med egne kompetansebehov. Følgene av dette er at det bør finnes flere dedikerte tilbud for kulturskole i EVU-porteføljen (…).

 

Det trengs mer detaljert kunnskap om hva slags kompetanse som finnes i kulturskolen. Noe fins i GSI, men der er det bare rapportert på utdanningsnivå – ikke hvorvidt kompetansen er innrettet for å løse de oppgaver som skal løses. (…)

 

Overordnet er vårt største poeng at kulturskolefeltet må inkluderes i nasjonale ordninger og strategier for kompetanse i kommunene, og at man må ta høyde for at kulturskolefeltet ikke nødvendigvis har de samme kompetansebehov som for eksempel grunnskolelærere.

Det betyr at kulturskolen (representert ved kulturskoleeiernes medlemsorganisasjon) også må være involvert når innholdet i disse ordningene skal skapes.»

 

Utvalgets oppgave

 

EVU-utvalget er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og dets hovedoppgave er å vurdere ulike modeller for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, kulturskole, opplæring særskilt organisert for voksne, og i fag- og yrkesopplæringen i både skole og bedrift.

 

Målet for modellene skal være god kompetanse hos ansatte i alle barnehager og skoler for å fremme læring og danning hos barn og elever. Utvalget skal også se på hvordan andre ansatte i «laget rundt eleven» og SFO kan inkluderes. Utvalget skal også vurdere hva som skal være et nasjonalt, statlig ansvar, og hvilket ansvar som skal legges på private og offentlige eiere, ledere og profesjonen selv på lokalt nivå. Utvalget skal på bakgrunn av sine vurderinger foreslå en eller flere modeller.

 

> Norsk kulturskoleråds oversikt og anbefalinger til EVU-utvalget

> Mer om utvalget på evuutvalget.no

Les flere nyheter!