– Regjeringa vil mye godt for kulturskolen, men vil ikke at det skal koste noe ekstra

2021 St.meld. 19.3.png
MELDING UT: Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja presenterte i dag barne- og ungdomskulturmeldinga. (Foto: Ilja C. Henden/KUD og Marte Garman)
19.03.2021 Egil Hofsli (tekst)
Del på:

– Regjeringa vil mye godt for kulturskolen, men vil ikke at det skal koste noe ekstra

OSLO: I dag er det skrevet norgeshistorie. Den første stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur er framlagt. Et historisk dokument, der kulturskolen vies mye oppmerksomhet. Hos Norsk kulturskoleråd er en både jublende og litt skuffa.

 

Fredag 19. mars kl. 13.30 ble stortingsmeldinga Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og ungeframlagt. Av Kulturdepartementet ved kulturminister Abid Raja og Kunnskapsdepartement ved kunnskapsminister Guri Melby. Et historisk dokument, der også kulturskolen er viet oppmerksomhet.

 

– Regjeringa vil mye godt for kulturskolen, men det skal ikke koste noe ekstra, sier Helga Pedersen (bildet), styreleder i Norsk kulturskoleråd – som er interesse- og utviklingsorganisasjon for kommunene som kulturskoleeiere. Men før hun utdyper skuffelsen over mangel på økt økonomisk støtte til kulturskolene, vil Pedersen glede seg over at kulturskolen forblir i opplæringsloven.

 

Kulturskolen forblir i opplæringsloven

 

– At kulturskolen forblir i opplæringsloven  og ikke flyttes til kulturloven, som har vært tema i enkelte kretser – det er vi svært glade for, og meldingen viser klart et potensiale ved at det er slik. At det foreslås å styrke det allerede gode samarbeidet mellom kulturskolefeltet – gjennom Kulturskolerådet, departementet og Utdanningsdirektoratet, vil styrke skoleslaget og sørge for at samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole kan videreutvikles, sier Helga Pedersen, styreleder i Norsk kulturskoleråd.

 

– Dette betyr jo også mye for anerkjennelsen av kulturskolelærerprofesjonen, som er høyt utdannet og godt ivaretatt som ansatte inn i et lovpålagt skoleslag. Teksten som anbefaler en revidering av rammeplanen for kulturskolen (som Norsk kulturskoleråd initierte og ledet utarbeidelsen av, red.anm.), er også en anerkjennelse og – selv om den ikke forskriftsfestet – en styrking av rammeplanens nasjonale status. Videre henger dette sammen med meldingens forslag til krav om læringsmiljø i kulturskolen. Dette er svært bra og styrker skoleslaget, sier Helga Pedersen.

 

Lite økonomisk hjelp til kommunene

 

På forhånd hadde Kulturskolerådets styreleder forventninger om at regjeringa ville tydeliggjøre at det blir ingen styrket kulturskole uten en styrka kommuneøkonomi. Her innfridde ikke regjeringa styrelederens forventning.

 

– Regjeringa vil at kulturskolen skal være for alle, men kommunene får lite hjelp til å realisere intensjonene i formålstenkningen. Vi er begeistret for regjeringas formål for kulturskolen. Meldingen ser potensialet i kulturskolen og kultur som arena for inkludering. Her ligger også positive signaler om behovet for større medvirkning fra ungdommen selv, gjennom brukerråd. Her ser vi imidlertid at kommunene må ha økonomisk hjelp til å realisere dette, sier Helga Pedersen.

Kulturskolerådet har tidligere spilt inn et forslag om et kulturskolefond, som kunne gi forutsigbarhet for utviklingsbidrag. – Vi er skuffet over at det ikke er friske midler til dette, noe som ville være en god investering som vil kunne realisere de veldig gode intensjonene i meldingen, sier Helga Pedersen. Hun lover at Kulturskolerådet vil fortsette å jobbe for at det kan opprettes et slikt fond. 

 

Eget kulturskolekapittel i meldinga

 

I stortingsmeldinga Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, inngår et eget, fyldig kapittel (30 sider) med det som opprinnelig var tenkt som en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden (vedtatt av Stortinget etter representantforslag fra fire KrF-ere i 2017). Men Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet bestemte i 2018 at «kulturskolemeldinga» skulle inngå i meldinga om barne- og ungdomskultur.

 

I den ferske stortingsmeldinga som i dag ble presentert, noterer Kulturskolerådets styreleder seg også følgende:

 

  • Viktig fokus på regionalt samarbeid om fordypning.

– Det er bra at meldingen anerkjenner utfordringen med å ha like muligheter for fordypning uansett hvor en bor, og ønsker at det tas grep for å sikre dette. Det å se talentarbeid i sammenheng, er veldig viktig. Kulturskolen er en særdeles viktig rekrutteringsarena, og regjeringens forslag legger til rette for interkommunalt/regionalt samarbeid. Dette ser vi i Norsk kulturskoleråd fram til å ta fatt på. Men også her trengs både midler til organisering samt til de kommunene som tar/får ansvar for slike tilbud på vegne av regionene.

 

  • Regjeringen peker på nødvendigheten av et mer omfattende samarbeid mellom UH-sektoren og kulturskolene for å skaffe til veie den kompetansen som trengs i fremtidens kulturskole.

– Meldingen viser flere gode eksempler på dette. Dette er prosesser som både må legges til rette for gjennom eksplisitt å inkludere kulturskolelærere og -ledere som målgruppe i generelle kompetansehevende tiltak og i bevilgninger til UH-sektor. Her er det gjort mye, men det trengs økt oppmerksomhet fra kulturskolene og UH for å ta disse ordningene i bruk fullt ut, og for å få det til å skje trengs det muligens ekstra insentiver, sier Helga Pedersen.

 

Nasjonalt fagseminar 18. mai

 

Norsk kulturskoleråd har bistått departementene – spesielt Kunnskapsdepartementet, som skoleslaget sorterer under – med å skaffe til veie et godt og omfattende kunnskapsgrunnlag for den nye stortingsmeldinga.

 

Før meldinga skal behandles av Stortinget i mai/juni, vil Norsk kulturskoleråd sammen med Kunnskapsdepartementet og KS arrangere et nasjonalt fagseminar 18. mai, med fokus på kulturskolens rolle slik den framstår i meldingen.

Les flere nyheter!

Siste fra Kulturtrøkk: