– Viktig å få kulturskolen tydeliggjort i nytt system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole
TRONDHEIM: Det pågår en høring om NOU-en «Med videre betydning», som omhandler et forslag til et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling i norsk skole og barnehage. Norsk kulturskoleråd er begeistra for at kulturskolefeltet uttrykkelig ble inkludert i mandatet som det offentlig oppnevnte utvalget forholdt seg til i sitt arbeid. Men Kulturskolerådet vil med sin høringsuttalelse understreke at det bør presiseres tydeligere at målgruppa «lærere» også inkluderer lærere ansatt i kulturskolen samt at «skole» likeså inkluderer kulturskolene.
Norsk kulturskoleråds høringsuttalelse er ikke endelig behandlet og utformet, men Kulturskolerådets FoU-leder Anders Rønningen har sammen med Bjørn-Terje Bandlien, førsteamanuensis ved NTNU og medlem i Norsk kulturskoleråds FoU-gruppe, og Merete Wilhelmsen, rådgiver i Norsk kulturskoleråd, arbeidet med uttalelsen. Nå skal den blant annet skal innom hovedstyrets arbeidsutvalg før den ferdigstilles og oversendes innen høringsfristen 28. februar 2023.
Det som trolig blir Kulturskolerådets hovedkonklusjon i organisasjonens høringsuttalelse, er følgende:
«Vi savner en klarere helhetstenkning hvor kulturskolen inkluderes. Kulturskolelærere må inkluderes alle steder der man refererer til «lærere» for å hjelpe kommuner og myndigheter med å se kompetansen i sammenheng. Kulturskolelærere er ansatt som lærere i kommunen, og må selvfølgelig inkluderes i ordningene på lik linje som andre lærere. For at de ikke skal bli uteglemt, er det nødvendig å presisere at målgruppen «lærere» også inkluderer lærere ansatt i kulturskolen, og at «skole» også inkluderer kulturskolene.»
Den aktuelle høringen gjelder NOU* 2022: 13 Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Denne rapporten er laget av Utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole, og ble overlevert Kunnskapsdepartementet i september 2022. Det er Utdanningsdirektoratet som så sendte ut høringen på vegne av departementet, og som har ansvaret for høringsprosessen samt for å oppsummere høringen.
| *) NOU: Norges offentlige utredninger. Dette er utredninger som publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringa eller et departement. En utredning kan komme i form av en rapport. |
Utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole ble oppnevnt i september 2021 for å utrede og foreslå modeller for etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Målet skal være god kompetanse hos ansatte i alle barnehager og skoler for å fremme utvikling, læring og danning hos barn og elever. Utvalget foreslår å slå sammen dagens ordninger til ett helhetlig og varig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.
> Mer om høringa på regjeringen.no – inklusive lenke til levering av høringsuttalelse
Innspill til inspirasjon og hjelp for andre høringsinstanser
Norsk kulturskoleråd har arbeidet lenge og målretta for at kulturskolefeltet også skal innlemmes i kompetanseordningene for norsk skole og barnehage, og ønsker nå å dele noen innspill som kanskje kan være til inspirasjon og hjelp for andre aktører som planlegger eller vurderer å levere høringsuttalelser. Det være seg Norsk kulturskoleråds medlemmer – kommunene som kulturskoleeiere, de kommunale kulturskolene og andre organisasjoner som er opptatt av hva som skjer innen kulturskolefeltet.
– Vi ble svært begeistret over at kulturskolefeltet ble inkludert i mandatet som det offentlig oppnevnte utvalget skulle forholde seg til i sitt arbeide med å foreslå et nytt system for etter- og videreutdanning. Og NOU-en har inkludert kulturskolen, men etter vår mening glipper det i helhetstenkingen, dem samme helheten som er så tydelig blant annet i Stortingsmelding 18. Derfor er det også svært viktig at vi nå følger opp hvordan NOU-en faktisk inkluderer kulturskolefeltet i ordningene, og legger opp til helhetlig kompetansebygging og utviklingsarbeid for de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen, kulturfaglig kompetanse i SFO og kompetansene som trengs for fremtidens kulturskole i den varierte kommunale virkeligheten, sier Anders Rønningen (bildet), FoU-leder i Norsk kulturskoleråd.
Sammen med Bandlien og Wilhelmsen var Rønningen tidlig inne med å gi innspill til utvalget om kulturskolens kompetansebehov og hvordan dette kan utvikles i et helhetlig system for etter og videre-utdanning og utvikling i skole og barnehage. De har nå arbeidet seg inn i NOU-en, og vil gjerne gi noen innspill til mulige momenter som bør høres.
– Vi anbefaler våre medlemmer – kommunene som kulturskoleeiere samt også kulturskolene selv – å gi høringssvar på denne NOU-en, som kan bli av enorm betydning for fremtidens kompetanse og utvikling i sektoren, sier Anders Rønningen.
Tidligere uttalelse – til utvalget
Først noe bakgrunnsinformasjon: I dokumentet som Norsk kulturskoleråd spilte inn til utvalget våren 2022, ble det gitt følgende uttalelse:
«Våre konklusjoner og anbefalinger peker på helt grunnleggende forutsetninger som ikke bare har med EVU å gjøre, men som vi mener det bør arbeides i retning av slik at ikke bare kulturskolen styrkes, men at det tenkes langsiktig om hvordan man kan styrke kommunene i sitt arbeid med å skape gode oppvekstmiljø for alle barn og unge.
Kulturskolelærerprofesjonen må etableres og styrkes. For å få til dette trengs en styrkning av formuleringene i stortingsmeldingen i retning av en forskrift, og kulturskolen bør forstås og behandles som en del av grunnopplæringa.
Kulturskolen bør iberegnes og synliggjøres som et lovpålagt skoleslag, og inkluderes i alle nasjonale og regionale ordninger.
Utdanningsdirektoratets rolle som tilrettelegger for EVU for kulturskolen må synliggjøres. Det bør være kulturskole-kompetanse i Udir slik at dette kan ses i nærmere sammenheng. Kulturskolen har likevel et annet kompetansebehov enn for eksempel grunnskolen. Det må derfor både inn som del av EVU-tilbudet. men at det også finnes dedikerte tilbud: (Eks. veiledningspedagogikk, gruppe, klasse, tverrfaglighet og kommunal samhandling – kulturskolen mangler ikke kunstfaglig kompetanse).
Det trengs mer detaljert kunnskap om hva slags kompetanse som finnes i kulturskolen. Noe finnes i GSI, men der er det kun rapportert på utdanningsnivå - ikke hvorvidt kompetansen er innrettet for å løse de oppgaver som skal løses. (F. eks. spesifikt kompetansebehov opp mot kulturskolens grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram, eller kompetanse for veiledning.)»
Fokus på om innspill er synlige i NOU-en
– Til denne høringen har vi derfor hatt fokus på om disse innspillene er synlige i den ferdige NOU-en. Overordnet er vårt største poeng fortsatt at kulturskolefeltet må inkluderes i nasjonale ordninger og strategier for kompetanse i kommunene, og at en må ta høyde for at kulturskolefeltet ikke nødvendigvis har de samme kompetansebehov eller behov for kompetanseheving som for eksempel grunnskolelærere. Det betyr at kulturskolen – representert ved kulturskoleeiernes medlemsorganisasjon – også må være involvert når innholdet i disse ordningene skal skapes, sier Anders Rønningen. – Med dette som retningsgivende for lesningen av NOU-en som nå er ute på høring bemerker vi overordnet om målgruppen for ordningene:
«Ansatte i kulturskolen» er definert som egen målgruppe i NOU-en (s. 28). Dette er positivt, men vi mener først og fremst at kulturskolelærere også må regnes inn alle steder det snakkes om lærere i skole. Det er uklart gjennom nesten hele NOU-en om kulturskolelærere faller inn under forslagene som gjelder «skole». Dette ser vi tydelig i det samme kapittelet om definisjonen av målgruppene for ordningen, der det heter at «Benevnelsen ‘lærere’ omfatter barnehagelærere, lærere i grunnopplæringen, inkludert fag- og yrkesopplæringen og lærere i opplæring spesielt organisert for voksne også bør ses på som en del av laget rundt eleven» (s. 26).
Her er altså ikke kulturskolelærere inkludert. Vi antar at utvalgets intensjon er at de også skal tenkes inn der det vises til «skole», men når det ikke er nevnt eksplisitt, vil dette lett kunne falle ut når konkrete ordninger skal formes.
Heller ikke i «laget rundt eleven» er kulturskolelærere inkludert: «Kjernelaget viser til yrkesgruppene som alle barn og unge forholder seg til på̊ daglig basis gjennom utdanningsløpet. Dette inkluderer lærere, ledere, assistenter, barne- og ungdoms- arbeidere, miljøarbeidere, spesialpedagoger og rådgivere, og andre oppvekstrelaterte profesjoner som jobber i barnehager og skoler.» (s. 27). Her burde kulturskolelærere ha vært nevnt med selvfølgelighet.
Det er veldig bra at denne NOU-en sier at «alle grupper lærere må få like muligheter og vilkår for videreutdanning» (s. 145). Det er likevel fare for at de estetiske fagområdene, som vi vet at trenger å styrkes (jf. Kunnskapsdepartementets (2019) Strategi, Skaperglede, engasjement og utforskertrang) (lenke legges inn her), fremdeles kan komme dårlig ut når konkrete prioriteringer gjøres på ulike nivåer. Det bør derfor legges opp til sterkere synliggjøring og insentiver for å styrke EVU-tilbudet for arbeid med estetiske fag, og gjerne i tverrinstitusjonelle samarbeidsfelt hvor kulturskolen inngår.
At kulturskolelærere er definert som egen målgruppe er vi selvfølgelig glade for, men det styrker ikke de politiske intensjonene om mer helhetlig organisering av skoleeiers kompetanse. Vi synes ikke NOU-en i tilstrekkelig grad hjelper til med å følge opp intensjonene fra Meld. St. 18 (2020–2021) – Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge, der det heter at «Kommunane bør, der det er mogleg, utnytte eksisterande kompetanse frå kulturskolen i barnehagen, grunnskolen og SFO. Det er òg naturleg å samarbeide med fylkeskommunen og bruke kompetanse frå kulturskolen inn i vidaregåande opplæring.»
Foreløpige svar på spørsmål i høringsverktøyet
På spørsmålene som stilles i høringsverktøyet, har Norsk kulturskoleråd følgende (foreløpige) svar:
| Har dere synspunkter på og vurderinger av dagens etter- og videreutdanningssystem? | Ja. Beskrivelsen er sakssvarende og god, men mangelen på helhetstenkning i dagens etter- og videreutdanningssystem og konsekvenser for kulturskolefag (og praktiske og estetiske fag) kunne vært løftet lengre fram. |
| Opplever dere at kunnskapsgrunnlaget om etter- og videreutdanningstiltak er dekkende for barnehage, grunnskole, videregående opplæring, kulturskole, opplæring særskilt organisert for voksne, og i fag- og yrkesopplæringen i både skole og bedrift? | Vet ikke. Det er generelt et brukbart kunnskapsgrunnlag for kulturskole, men i kunnskapsgrunnlaget mangler å se kulturskolen i sammenheng med utfordringer innen kompetanse i Praktiske og estetiske fag og i sammenheng med PE-strategi og Stortingsmelding 18. |
| Støtter dere forslaget om et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling slik det framkommer i NOU-en? | Forslaget støttes, men det er uavklart i hvilken grad det faktisk gjelder for kulturskolen (se kommentar om målgruppe ovenfor). Er det egentlig et helhetlig system dersom kompetansene som kulturskolen trenger og som kulturskolen kan bidra med inn i kommunene ikke reelt er inntenkt. Det er særdeles viktig at dette arbeides dypt inn i systemet. |
| Støtter dere forslaget om rett til introduksjonsår for nyutdannede lærere? | Forslagene støttes, men tilpasninger for kulturskole må presiseres. Dette kan gi et godt mulighetsrom for de kommuner som rekrutterer inn hele kombinerte stillinger, slik det er et politisk ønske om. Kanskje kunne begrepet nyutdannet problematiseres. Hva vil det si å være nyutdannet? For kulturskolen vil mange som ansettes ikke komme rett fra utdanning, men kanskje i kombinasjon med utøvende frilansvirksomhet e.l. Det bør derfor utredes videre om en skulle erstatte «nyutdannet» med rett til introduksjonsår for nyansatte lærere.Det bør også utredes hva dette vil si i møte med deltidsproblematikken i kulturskolen. |
| Støtter dere forslaget om et nasjonalt system for karriereveier i barnehage og skole? | Ja. Det er viktig at kulturskolelærere er løftet frem i den ene karriereveien. Vi tror kulturskolelærere som fagspesialister kan bidra med mye også inn i grunnskolen. Men de andre karriereløpene er også relevante for kulturskolelærere. Især den som går mot ledelse, der vi vet at mange kulturskolerektorer nettopp kommer fra stillinger som kulturskolelærere. Norsk kulturskoleråd har i samarbeid med Høgskolen på Lillehammer en lederutdanning spesielt rettet mot kulturskolerektorer og -lærere som aspirerer til en slik stilling. Denne utdanningen (LedPro1 og LedPro2) bør ses som en mulig karrierevei for kulturskolelærere. |
|
Støtter dere forslaget om like vilkår og muligheter for videreutdanning? |
Ja, men det må gjennomtenkes i ordningene slik at likheten er reell. Vi vet at kulturskolelærere har vært nedprioritert (Det fins beskrankninger både i kommunenes prioriteringer, i UH og i selve riggingen av EVU-ordningene hos Udir), og dette må tenkes helhetlig om i etableringen av et nytt system. Vi er svært positive til at det skal legges opp til kortere kurs, og til landsdekkende kurs for «smale» fagområder. Det bør gjøres en gjennomgang av kompetansehevende tiltak for kulturskolene, slik at dette kan innpasses i videreutdanningstilbudene. Kulturskolerådets program for vurdering for læring i kulturskolen (KulVFL) bør kunne tenkes inn i et helhetlig system som også inkluderer kulturskolen. |
| Støtter dere forslaget om én felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling? | Ja, men det er – som vi har gitt uttrykk for ovenfor – en forutsetning at kulturskolen inntenkes i dette. Dette må gjøres på en slik måte at ordningene også svarer til det kompetansebehovet som kulturskolene og kommunene har, og at det skapes en god sammenheng, slik at kommunene kan planlegge og disponere de kompetansene de har i kulturskole, SFO, barnehage og grunnskole med fokus på helhet og sammenheng. |